Kategori: Det overnaturlige

Denne historien kommer fra Tove.

Da jeg var ni år, ble pappa syk med magesår. Vi hadde vært på kirkesøndag, og denne dagen hadde pappa ikke vært med fordi han var så dårlig. Og da vi kom hjem, var han blitt sendt på sykehuset. Jeg visste at pappa var syk, men ikke hvor alvorlig det var, og jeg hadde ikke tenkt på at dette var noe han kunne dø av.

Pappa hadde ligget på sykehuset i 2 uker da mamma fortalte at han var så frisk at han snart skulle få komme hjem.

Søndag morgen, akkurat 14 dager etter at han var innlagt på sykehuset, våknet jeg av et drømmesyn, der jeg hadde sett at pappa var død. Jeg ropte og skrek slik at søsteren min som jeg delte rom med, våknet, og hun ble så redd at hun vekket de andre i huset. Jeg fortsatte å rope at pappa var død, men det var det ingen som ville tro på, han var jo så frisk at mamma hadde reist til byen for å hente han hjem.

Men da telefonene åpnet kl. 9 på morgenen, kom naboen med telefonbud til oss. Pappa hadde dødd på sykehuset den natten. Så det forvarslet fikk jeg om det.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

En mann fra Troms forteller dette.

Da jeg var i tyveårene, kjørte jeg båtskyss fra ei bygd på Senja til Tromsø. De jeg fraktet var for det meste syke personer som skulle til sykehuset i Tromsø. Dette er jo en del år siden, og da fantes det verken helikoptre eller raske sykebiler. Den snareste veien til Tromsø var med båt.

En morgen fikk jeg øye på noen som sto ute i båten min. Jeg kunne ikke skjønne hvem dette kunne være, eller hvordan personen hadde kommet seg ut i båten. Dette var jo en sjark som ligger et stykke fra land, og man måtte i robåt for å komme seg ut til den.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg kom meg ut, og sprang ned i fjæra for å kunne se bedre, og da fikk jeg se at det var ei lita jente som sto der ute i båten, og det så ut som hun gråt.  Jeg hev meg i båten og rodde så fort jeg kunne ut til sjarken, men da jeg kom fram, var jenta borte. Jeg gjennomsøkte båten, men hun var ikke å finne, – det var som om hun aldri hadde vært der, og jeg begynte å tro at jeg hadde sett syner.

Mens jeg sto der ute i båten, fikk jeg se at det kom folk inne på land. De gikk ned mot fjæra, og det var mest sannsynlig noen som trengte båtskyss. Så jeg rodde inne til land igjen, og menneskene som ventet der inne, sa at de trengte skyss til Tromsø. De måtte komme seg til sykehuset så snart råd var, for de hadde ei lita jente som hadde brent seg stygt.

Vi dro av gårde, men rakk ikke fram i tide. Den lille jenta døde om bord i båten min av skadene hun hadde fått. Jeg vet ikke hva det var jeg opplevde denne morgenen ute på båten. Kanskje var det et forvarsel jeg fikk, men det får jeg vel aldri vite.

Illustrasjon Elisabeth Jakobsen

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

Juanette forteller.

Denne historien er ikke noen spøkelseshistorie, men den handler om den intuisjon som vi mennesker er i besittelse av, og som vi til tider overgir oss helt til.

Jeg driver med slektsgranskning, og det var en sommer for noen år siden at jeg skulle finne graven til mine oldeforeldre. På et eller annet vis hadde jeg fått gale navn på mine papirer, og da jeg ba kirkevergen hjelpe meg å finne frem til graven, kunne hun ikke finne navnene noen steder i sitt kartotek.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Til tross for dette, visste jeg at de var gravlagt på denne kirkegården, og tok derfor med meg to venninner og dro ut for å lete etter gravene. Dette er en stor gravlund, og vi brukte en hel formiddag på å komme over alt, uten resultater.

Jeg var temmelig skuffet da vi måtte gi opp letingen, så dagen etter måtte jeg bare dra en tur til. Jeg gikk raskere til verks denne gangen, fulgte mest stiene, fremfor å kikke på alle gravskriftene.

Mens jeg gikk slik, fikk jeg en merkelig følelse av at jeg måtte stoppe og kikke meg tilbake. Denne følelsen var så sterk at jeg gjorde det, og da falt øynene automatisk på en gravstein som lå noen meter unna. Den var nesten skjult for meg, bak en stor gran. Det føltes nesten som om graven trakk meg mot seg, og da jeg leste navnene på steinen, bare visste jeg at dette måtte være graven jeg lette etter.

Jeg noterte ned navn, fødsels- og dødsdatoer, og da jeg senere sjekket dette, var det virkelig mine oldeforeldres gravstein.

Intuisjon er ofte en merkelig følelse, og er vi vare så kan den gi oss mange svar.

Illustrasjon Elisabeth Jakobsen.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

Trine forteller.

Det jeg skal fortelle om nå, hendte meg kort tid etter at pappa døde. Jeg jobber på en landbruksskole, der jeg har ansvaret for bedriftens hønsehus.

En dag jeg er på mitt vanlige stell, opplever jeg noe merkelig. Jeg går ved burene og plukker egg. Nesten ved enden av den ene rekken med bur, får jeg øye på en hammer som ligger på gulvet. Jeg vet at det har foregått noe arbeid her inne for noen dager siden, og tenker at det sikkert er noen som har glemt den igjen. Jeg bestemmer meg for å ta den med for å legge den på plass der den skal være, men i neste sekund har jeg glemt det.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så runder jeg rekken av hønsebur, slik at jeg er på andre siden av der jeg var. Jeg skvetter til da jeg oppdager at det ligger en hammer foran meg på gulvet. “Det var da svært som de har rotet med hammere her” tenker jeg, og tar opp den som ligger på gulvet, for så å komme på at jeg glemte å ta med den jeg så ligge på andre siden. Jeg går tilbake for å hente den, men da jeg kommer dit jeg så den lå, så er det ingen hammer der, den er søkk borte!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men jeg er iallefall alene her inne, så det er umulig at noen kan ha spilt meg et puss. Og plutselig kommer jeg til å tenke på pappa. Kanskje det er han som gjør dette, – han var snekker, og var veldig nøye og påpasselig med å ta vare på verktøyene sine. Kanskje han ikke likte at verktøyet lå slik og slang, eller kanskje det var en måte å vise at han er her på. Pappa har bodd i et annet land enn meg, så det har vært lite kontakt gjennom årene. Kanskje han nå viste at han kan være hos meg så ofte han vil…

Ja jeg vet ikke, men hammeren den hengte jeg opp på veggen på kontoret, det følte jeg pappa ville blitt glad for.

Fra min utgivelse ” Det er mer mellom himmel og jord”

Jens Bastian var i et bryllup, og utpå kvelden ble han både god og full av alle drikkevarene som ble servert der. Så med et fant han ut at han skulle gå til graven til sin avdøde bror for å få denne med på festen.

Da Jens Bastian kom til graven, sa han “Ligg nå ikke der, kom å bli med meg på fest heller!” Men det skulle han ikke sagt, for da han skulle gå, sto han nemlig bom fast på graven. Uansett hvor mye han prøvde å komme seg vekk, kunne han ikke rikke seg av flekken. Han ropte og huiet alt det han kunne, og til slutt var det noen folk som hørte han, og kom for å prøve å hjelpe.

Men hva de enn gjorde, så fikk de ikke Jens Bastian løs.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

De hentet til og med presten som kom og prøvde å lese han fri fra dette usynlige jerngrepet, men det hjalp ingenting.

Tilslutt var det noen som fikk tak i en finne som kunne sine saker. Han kom til kirkegården, og sa noen ord som løste Jens Bastian fri fra graven.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

En kvinne forteller.

Rolf, søskenbarnet til pappa, bodde på en øy ute i havet. Som ung dro Rolf på fiske til Finnmarken. Og det var han som sto til rors denne aktuelle kvelden. Det var dårlig vær, sikten var elendig, men plutselig syntes Rolf at han så noe ute i havet. Det kunne lignet på et vrak. Men Rolf snudde ikke for å se, og etter dette ble han plaget med dødninger.

Det var spesielt i 22-tiden om kvelden at han var svært plaget. Da var det et forferdelig bråk med dunking i veggene. De andre karene sa at han måtte gå ut, men Rolf svarte at jo, det måtte han. Og når Rolf kom ut, sto det 6-7 menn og ventet på han.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

En gang hadde de dratt han med seg helt ned til sjøen, slik at han drivende våt da han kom tilbake. Til slutt var Rolf så plaget med dette at han ba en onkel av seg til å hjelpe han å ta dette bort, slik at han fikk fred igjen.

Etterpå kunne onkelen fortelle at Rolf hadde hele det forliste mannskapet på seg, og grunnen til det var at han ikke hadde stoppet den gangen på Finnmarken da han trodde han hadde sett et vrak. Antakelig har det vært liv på dette vraket, noen som har ligget og klamret seg fast og ventet på at hjelpen skulle komme…

Fra min utgivelse ” Det er mer mellom himmel og jord”

Linn forteller.

Onkelen min jobbet en tid på Tromsøya, og da bodde han på en brakke som hadde vært brukt av tyskerne under krigen. Det var et forferdelig bråk på denne brakken nesten bestandig, og av den grunn var det ingen som torde overnatte der alene.

Så hadde det seg slik at onkelen min måtte bli alene på denne brakken en natt, men han var en ordentlig tøffing, og mente at dette skulle gå bra.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Utpå natten ble det fryktelig mye bråk og uro, og da fikk han se en liten barnehånd på vinduet i brakken. Da de andre kom tilbake igjen, fortalte han hva han hadde opplevd om natten, og sammen bestemte de seg for å undersøke litt utenfor og rundt brakken for å se om de kunne finne ut hvorfor det var så mye uro der om natten.

Det de fant, var et barnelik som hadde vært begravd under brakken, og de tror at det har ligget der siden krigens dager. Da de hadde fjernet disse levningene, ble det helt stille på brakken.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

Denne historien kommer fra Truls.

En høstkveld kom jeg kjørende gjennom Takelvdalen. Plutselig fikk jeg øye på et bål oppe i lia, ca 400 meter fra veien. Jeg hadde hørt historien om et bål her i området som ble sett fra veien, men som ingen fant fram til, og langt mindre visste hvem som brente.

Jeg trodde helt sikkert at det var en kompis som drev djevelskap med meg, han visste at jeg var på tur hjem og at jeg passerte Takelvdal omtrent på dette tidspunktet.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så jeg parkerte bilen, og la ut på vandring i retning mot bålet. Jeg gikk oppover lia, men da jeg var kommet et stykke på vei, virket det som om jeg ikke kom nærmere. Uansett hvor jeg gikk, var det som om bålet holdt samme avstand til meg. Jeg ble helt forfjamset da jeg skjønte dette, og da jeg i tillegg kunne høre mannsstemmer som pratet tysk, forsto jeg at dette var et bål som ikke var laget av levende mennesker.

Jeg listet meg stille og rolig bort derfra, satte meg i bilen og kjørte hjem.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

En kveld Paul var på tur hjem etter at han hadde vært å fortøyd båten sin ekstra godt på grunn av at det var meldt dårlig vær, fikk han se en mann som gikk foran han på veien. Det var sånn passe mørkt ute, men Paul trodde kanskje at det var svigerfaren som gikk der, så han gikk fortere for å prøve å ta han igjen. Men plutselig så går denne personen rett over veien, og forsvinner i intet.

Etter denne hendelsen var det mye som skjedde med Paul, og han ble så syk at han måtte på sykehuset. Ja så dårlig var han, at det kjentes som om han skulle rives i biter, han hylte og skrek av smerter, men legene kunne ikke finne ut hva som feilte han, og ingen medisiner klarte å stille smertene hans.

Så begynte Paul å tenke på at han kanskje hadde fått satt ondt etter seg den kvelden da han så denne mannen, det var jo da alt dette hadde startet.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Han fikk sendt bud på en mann som bodde inne i Ramfjorden, en som kunne litt mer enn andre. Denne mannen kom på sykehuset til Paul, og klarte faktisk å fjerne smertene hans, og det viste seg at det var slik Paul hadde fryktet, han hadde fått satt ondt etter seg.

Mannen fra Ramfjorden som fjernet dette fra Paul, sa at det hadde noe med en grensetvist å gjøre. Og det stemte bra, Paul lå nemlig i konflikt med noen om en grense. Mannen fortalte også etterpå at det hadde vært fult i bilen hans da han kjørte fra sykehuset til kirkegården. Det der han avleverte slikt som han tok av folk som var satt ondt etter. Selv ble mannen svært medtatt av denne jobben med Paul, og ikke lenge etter døde han. Paul kom seg bra, men plages enda med en fot etter denne skremmende opplevelsen.

Fra min utgivelse ” Det er mer mellom himmel og jord”