Måned: mai 2023

Fortalt av Hege-Anita fra Trondheim.

Her er noe av det jeg opplever til daglig i mitt hjem.

Når jeg er nede på vaskerommet for å vaske og legge sammen klær, føler jeg at det er noen som står bak meg, eller at det står noen i gangen og følger med meg. Noen ganger kjenner jeg blomsterduft, som forsvinner like fort som den kommer. Jeg kan få følelsen av ekstrem lykke og velvære, og jeg føler at det er noe godt/godhet som er til stede.

Nede i matboden føler jeg meg utrygg. Der synes jeg ikke det er noe koselig å være. Jeg har prøvd å gjøre det hyggelig der, med mer lys, tepper på gulvet osv., men den ekle følelsen er der likevel. Her har jeg også sett den mannen som er “litt” uhyggelig og skremmende.

Når jeg skal opp på loftet, føler jeg at det er noen som står på toppen av trappen og sperrer. Hunden min går noen ganger rundt det eller den som er der. Det er akkurat som om noen ikke vil at vi skal gå der oppe.

På soverommet føler man ro og trygghet. Der kan også den blomsterduften fra vaskerommet forekomme noen ganger. Jeg sover aldri så godt som jeg gjør på dette rommet.

På kjøkkenet har det vært en manneskikkelse som har åpenbart seg. Ofte står han bak meg. Han er lav, ubarbert og med fillete klær, og smiler et djevelsk glis. Jeg later som om jeg ikke ser han, men om han ikke lar meg være i fred, ber jeg han om å gå. Da forsvinner han som regel. Jeg prøver på mitt beste å være autoritær når han dukker opp, for dette er MITT hus, og her er det JEG som bestemmer.

Når man er på badet, hører man ofte at det kommer noen inn ytterdøren, og man kan høre tydelige skritt i gangen. Ja, dette er noe av det jeg opplever i mitt hjem. Det at jeg opplever ting daglig, gjør vel at det nesten er blitt en vane.

Fra “Det er mer mellom himmel og jord”

Fortalt av Hege-Anita fra Trondheim.

En kveld hadde jeg vært ute på kino med venner, og siden vi etterpå hadde gått på kafe, var klokken ganske mye da jeg kom hjem. I det samme jeg kommer inn ytterdøren, hører jeg tydelig smell fra stuen. Jeg går inn og lokaliserer at lyden jeg hører, kommer fra lampen som står på tv. Dette er en telys-lampe i smijern, som henger i en krok. Lykten roterer rundt og rundt, og dette resulterte i en høy lyd da lykten traff stangen/foten. Jeg sto en stund og så på dette, og følte at jeg fikk kuldegysninger i hele kroppen.

Jeg tok opp mobilen og ringte min søster. Hun spurte hvor jeg var siden det bråkte så rundt meg, og jeg fortalte at jeg var hjemme i min egen stue. Det ble helt stille i andre enden, og så sa søster, – Jeg ble helt kald nedover ryggen nå, Hege… hva er det som skjer hjemme hos deg? Jeg fortalte at telys-lampen sto på tv-en og roterte og vibrerte.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Søster hørte tydelig smellene gjennom telefonen, noe som gjorde meg lettet siden jeg nesten trodde at jeg holdt på å bli gal. Jeg avsluttet samtalen, og satte meg ned i en stol, og slik satt jeg og så på at lampen snurret rundt og rundt, i større og mindre fart om en annen. Etter en stund stoppet den, og det ble roligere stemning i huset igjen. Da gikk jeg å la meg.

Fra “Det er mer mellom himmel og jord”

Denne historien kommer fra Hege Anita i Trondheim.

I midten av agust 2002 skulle jeg holde utdrikningslag for den kommende konen til broren min. Vi samlet oss hjemme hos meg, åtte damer som skulle kle opp den blivende brud. Vi hadde planlagt å gjøre mye sprell og fanteri med henne, som man vanligvis gjør på et utdrikningslag.

Det var en meget varm sommerdag, en slik dag det er så varmt fordi det ikke blåser, og selv i skyggen føler man at man koker. Så vi valgte i sitte inne i stuen. Vi hørte på musikk, og satt og skravlet og lo, og hadde det riktig så hyggelig.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Mens vi sminket “bruden”, gikk jeg inn på badet for å hente noe. Plutselig hørte jeg at det smalt i soveromsdøren oppe på loftet. Jeg hørte at det ble stille i stuen, kun musikken summet lavt. Så smekket persiennene på alle vinduene i 1.etasje igjen. Også vinduet som sto åpent i gangen, smalt igjen. Hunden min som oppholdt seg i gangen, begynte å knurre mens den stirret opp i luften på en bestemt plass. Så ble han urolig, og begynte å gå rundt i ring mens han bjeffet og knurret om hverandre. Ingen av damene i stuen sa noe, før “bruden” brøt stillheten og sa; Hege, jeg tror det spøker her… Søsteren min, som også var der, prøvde å åpne og lukke persiennene for hånd, men det var umulig. Alle så seg rundt med en spørrende mine i fjeset, hva var det som hadde skjedd?!

Ikke så lenge etterpå begynte skravla å gå igjen, og vi “glemte” hva som hadde hendt. Hunden min roet seg også. Og etter hvert gikk vi ned i kjellerstuen for å fortsette festen der. Men da begynte varmekablene å skru seg av og på. Vi satt alle sammen og så på at bryteren beveget seg hurtig opp og ned i ca. 5 minutter. Jeg gikk bort til bryteren og prøvde å holde den nede, men så snart jeg slapp, begynte den igjen. Lyset begynte å blinke, og CD-spilleren sluttet å virke. Damene satt bare å måpte og stirret forundret på det som skjedde rundt dem.

Men nå syntes jeg det var nok, og ropte høyt ut i luften, – No får det sjå te å bli ro hær da!  Da ble det stille. Lyset blinket ikke mer, og CD-spilleren begynte å spille igjen.

Litt senere gikk en av damene opp på WC. Da hun kom ned igjen var hun andpusten og hvit i ansiktet.     – Hva har skjedd? spurte en av oss. – Var noen opp i gangen i sted? lurte hun på. Vi bekreftet som sant var, at det kun var hunden min som oppholdt seg der. Hun fortalte så at hun tydelig hadde hørt skritt i gangen, og hunden hadde knurret og veldig urolig. Hun hadde hørt at døren inn til stuen hadde åpnet og lukket seg. Etter dette hadde hunden roet seg. Hun var overbevist om at det var noen/noe der. Vi dro tidlig på byen den kvelden…

Fra “Det er mer mellom himmel og jord!