Denne historien kommer fra Truls.
En høstkveld kom jeg kjørende gjennom Takelvdalen. Plutselig fikk jeg øye på et bål oppe i lia, ca 400 meter fra veien. Jeg hadde hørt historien om et bål her i området som ble sett fra veien, men som ingen fant fram til, og langt mindre visste hvem som brente.
Jeg trodde helt sikkert at det var en kompis som drev djevelskap med meg, han visste at jeg var på tur hjem og at jeg passerte Takelvdal omtrent på dette tidspunktet.
Så jeg parkerte bilen, og la ut på vandring i retning mot bålet. Jeg gikk oppover lia, men da jeg var kommet et stykke på vei, virket det som om jeg ikke kom nærmere. Uansett hvor jeg gikk, var det som om bålet holdt samme avstand til meg. Jeg ble helt forfjamset da jeg skjønte dette, og da jeg i tillegg kunne høre mannsstemmer som pratet tysk, forsto jeg at dette var et bål som ikke var laget av levende mennesker.
Jeg listet meg stille og rolig bort derfra, satte meg i bilen og kjørte hjem.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
