Jens Bastian var i et bryllup, og utpå kvelden ble han både god og full av alle drikkevarene som ble servert der. Så med et fant han ut at han skulle gå til graven til sin avdøde bror for å få denne med på festen.
Da Jens Bastian kom til graven, sa han “Ligg nå ikke der, kom å bli med meg på fest heller!” Men det skulle han ikke sagt, for da han skulle gå, sto han nemlig bom fast på graven. Uansett hvor mye han prøvde å komme seg vekk, kunne han ikke rikke seg av flekken. Han ropte og huiet alt det han kunne, og til slutt var det noen folk som hørte han, og kom for å prøve å hjelpe.
Men hva de enn gjorde, så fikk de ikke Jens Bastian løs.
De hentet til og med presten som kom og prøvde å lese han fri fra dette usynlige jerngrepet, men det hjalp ingenting.
Tilslutt var det noen som fikk tak i en finne som kunne sine saker. Han kom til kirkegården, og sa noen ord som løste Jens Bastian fri fra graven.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
En historie som fikk håra mine til å reise seg på blanke formiddagen :).
Så artig å høre 🙂 Ha en fin kveld! 🙂
Uffda. Skumle greier👻
Ja det der kan umulig ha vært noe særlig gøy å oppleve :O Ha en fin kveld 🙂