I mange år har jeg hørt om Frammegården, og at den skal være en av Sveriges mest hjemsøkte plasser.
Det følger med utallige skrekkhistorier derfra. Noe av det man kan lese om, er barn som skulle vært innelåst i et kott på loftet, sultet og frosset til døde av sin egen far. Et likrom i kjelleren der de gamle dødene angivelselig skulle ligge å vente til de forlot denne verden. Og at noen skulle være begravd i kjelleren, noen mener dette er de to små barna. Og for å ikke glemme, den historien som sier at det er blitt brent hekser her, under trolldomsprossene.
Men hvor mye av dette stemmer egentlig? Min erfaring med så gamle historier fra steder som mange på sin jakt etter det overnaturlige besøker, er at det som regel finnes et snev av sannhet, som så har spunnet ut av kontroll. Og snart blir ingen lenger interessert i den virkelige historien. Mer makabert, jo bedre.
Jeg har tenkt en stund på at jeg skulle finne ut litt fakta om dette stedet, men vet også at det hadde blitt litt vanskelig for meg, siden jeg ikke er kjent med de svenske arkivene for slikt materiale.
Etter noen korte søk (vanskeligere var det ikke), så fant jeg heldigvis ut at noen har gjort jobben før meg, og jeg ble så glad for denne videoen som ligger med innlegget 
Her følger noe viktig informasjon om Frammegården;
Kjerstin Eriksson, som var den som donterte gården til hembygdsforeningen ved sin død i 1941, sa at det hun og andre besøkende hørte på loftet i huset, var småfolket.
Det kan med stor sikkerhet sies at stedet gården ligger på, aldri har vært brukt som sted for heksebrenning. Det er dokumenterte kilder på at det har vært bygninger der i alle fall så langt tilbake som 1500-tallet.
Erick Nilsson tar over Frammegården etter sine foreldre Kjerstin og Nils, og han gifter seg med Anna Lisa i romjulen 1859.
I 1861 blir datteren Kjerstin født, og ikke lenge etter, i 1962 blir sønnen Nils født. I 1864 kommer også datteren Anna, til verden.
Så, i 1865 er det en sykdom som rammer familien, en sykdom som jeg ofte ser som dødsårsak på barn og unge fra denne tiden, Difteri, en halssykdom. Januar dette året blir lille Kjerstin først syk, hun dør 20 januar. Lille Nils slipper heller ikke unna, og 4 februar dør også han av denne sykdommen. De er begge begravd av en prest, og det er ingenting uhyggelig rundt deres dødsfall og begravelse, annet enn sorg og fortvilelse. Kan dere tenke dere hvordan det må ha vært å miste 2 små barn på 14 dager?
Lille Anna slipper heldigvis unna, men sorgen over de to tapte barna blir nok aldri borte. Når de får sitt fjerde barn, en datter i 1866, får hun navnet Kjerstin, som den førstefødte som var død året før. Femte barn blir født i 1872, og han får navnet Nils, etter den lille gutt de også mistet.
Kjerstin, den siste, – det var hun som overtok Frammegården, og som donerer den til hembygdsforeningen, og som på sitt vis har bidratt til at alle spøkelsesglade jegere kan dra dit for å prøve å oppleve noe overnaturlig.
Høyst på tide at man forteller den virkelige historien om dette stedet for ettertiden 