I 2013 hadde jeg hester som sto på gården til min eksmann. Jeg måtte dit hver kveld for å se til dem, og gi dem vann. Denne kvelden begynte ikke annerledes enn andre, jeg og min yngste datter kjørte de ca. 5 minutter det tok oss å komme dit med bil, vi fylte vann i trauene, og tok oss så turen ned til forhekken som sto ute på jordet, skrått nedenfor huset.
Det er en iskald stjerneklar kveld i oktober, rundt kl. 22. Hestene som diltet etter oss, begynner å spise, og vi står der og plukker litt is av pelsen deres, og koser med dem. Som vanlig kikker jeg opp på stjernehimmelen, finner stjernebilder og ser etter flyvende objekter, som jeg alltid gjør.
Over hodene ser vi et rutefly som går nordover, vi ser det blinker, og hører lyden av det. Like etterpå får jeg øye på et rundt lys over åskammen foran oss, men bak og ved siden av huset til min eks. Jeg stopper helt opp, gjør min datter oppmerksom på det, og sammen blir vi stående å se på dette lyset som beveger seg sakte rett over åskammen, retning nord. Jeg har tidligere bodd på denne gården i 11 år, så jeg kjenner området godt, og vet at det er ingenting bak der som kunne avgi dette lyset. Bare skog og fjell. Fortsetter man videre bakover, havner man på yttersiden av Senja, området Gryllefjord, Torsken (for de som er kjent i området), og videre over et lite havstykke, så er man på Andøya.
Jeg tenker først et øyeblikk på om det kan være et helikopter med lyskaster som er på leting etter ulovlige scooterkjørere, men jeg hører ingen lyd, og stedet er merkelig for en slik akjson siden området ikke er noe egnet for snøscooterkjøring. Lyset er bare ett rundt sterkt lys, ikke noe som blinker, jeg ser heller ingen flykropp.
Jeg står og ser på dette lyset mens det sakte “flyter” over dalsøkket bak gården, og mot nabogården som ligger oppe på neste åskam. Like før lyset kommer til fjøset på denne gården, det har nå gått i en rett linje fra jeg oppdaget det, så stopper lyset noen sekunder, står helt stille, før det vender 180 grader, og skyter avsted mot vest med en sånn hurtighet at det er som tatt ut av en science fiction-film. Det er borte på sekundet (eller mindre).
Jeg kan love at jeg til dags dato ikke aner hva jeg så den kvelden, og hadde det ikke vært for at min datter var med og så det samme, så hadde jeg trodd at jeg innbilte meg det. Så merkelig og uvirkelig var det. Vi har ikke slik teknologi på jorden, vi hadde ikke overlevd en slik fart. Det noe som heter g-krefter, det er som regel den som dreper mennesker som er med i fly som styrter fra stor høyde. Ikke så hyggelig å høre kanskje, men dette er fakta, og den må man forholde seg til, – også når man snakker om UFO og den farten som stort sett alle observasjoner påpeker at de forsvinner i, fra 0 til borte.
Denne observasjonen ble meldt inn til Norsk Ufosenter.
Dette bildet viser åsen der jeg oppdaget dette merkelige lyset. Skal oppdatere bildet om jeg får tatt et bedre som viser hele strekningen vi så det på før det forsvant.
