Linn forteller.
Onkelen min jobbet en tid på Tromsøya, og da bodde han på en brakke som hadde vært brukt av tyskerne under krigen. Det var et forferdelig bråk på denne brakken nesten bestandig, og av den grunn var det ingen som torde overnatte der alene.
Så hadde det seg slik at onkelen min måtte bli alene på denne brakken en natt, men han var en ordentlig tøffing, og mente at dette skulle gå bra.
Utpå natten ble det fryktelig mye bråk og uro, og da fikk han se en liten barnehånd på vinduet i brakken. Da de andre kom tilbake igjen, fortalte han hva han hadde opplevd om natten, og sammen bestemte de seg for å undersøke litt utenfor og rundt brakken for å se om de kunne finne ut hvorfor det var så mye uro der om natten.
Det de fant, var et barnelik som hadde vært begravd under brakken, og de tror at det har ligget der siden krigens dager. Da de hadde fjernet disse levningene, ble det helt stille på brakken.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
