I dag 16 mars, feires Kvenfolkets dag.

Hyvvää kväänikansan  päivää – Gratulerer med kvenfolkets dag! 🙂

Kvener er folk av finsk/kvensk ætt i Nord-Norge.  Allerede så tidlig som 800-tallet er kvener nevnt i Ottars beretning som ble nedskrevet ved hoffet til kong Alfred av Wessex.

På norrønt kvenir eller kvænir, eller cwenas på gammelengelsk. Noen velger å kalle seg for norskfinner.

Kvenene kom fra Kvenland, og den geografiske beliggenhet på dette stedet er mest trolig de flate landområdene i den innerste delen av Bottenviken. Stedet er nevnt både i Ottars beretning, og i Snorre Sturlasons konge og ættesagaer. Er ikke det spennende? 🙂

Allerede på 1500-tallet finner man kvensk bosetting i Nord-Norge.  Og det er ikke usannsynlig at de har vært her i nord mye tidligere enn det også.

Kvener ble i 1998 anerkjent som nasjonal minoritet.  I 2005 ble språket kvensk anerkjent som eget språk.

Den mest kjente kvenen i Norge er trolig Leonhard Seppala, hundekjører og gullgraver, som var med på å grunnlegge byen Nome i Alaska. Han var født i Skiboten i Troms, og var kven på begge foreldres side. Dere har kanskje sett tegnefilmen om hunden Balto, som var med i serumløpet, også kjent som “Kappløpet med døden”.  Seppala var oppdretter av både Togo, sin egen lederhund i løpet, og Balto som gikk for Gunnar kaasen.

 

Det kvenske flagget som ble tatt i bruk i 2009.  Motivet er en solrose/solblomst, – “aurinkonkukka”.

 

 

 

Men så til hvorfor jeg har skrevet dette, jeg er også av kvensk herkomst!  Jeg kan spore mine aner tilbake til kvenlandet både fra min pappa, og min mammas side.  Det har ikke blitt snakket så mye om dette i min familie. Kanskje var det ikke noe man snakket høyt om. Kanskje visste ikke senere etterkommer om det før slektsforskere i familien fant det ut.

Kvener måtte dessverre også gjennom fornorskningspolitikken, men jeg krysser fingre for at dette nå forandrer seg. Jeg vet selv alt for lite om deres historie, men jeg lærer noe nytt hver gang jeg søker opp og leser. Som feks. nå som jeg skulle finne om det var noen tradisjonelle matretter som var spesielle for kvenfolket. Ja, har du skulle sett, mat som jeg selv har vokst opp med, blant annet lutefisk, boknafisk, blodpølse, blodpuddig, lammerull, – herlighet! 🙂

Nå skulle jeg ønske jeg kunne lære meg flytende kvensk, men… jeg tror det kan bli litt vanskelig, –  derimot har jeg tro på mine barnebarn, bare de får muligheten 🙂

Min kvenske tippoldemor på farssiden, som levde på 1800-tallet skal etter sigende ha vært veldig stolt av sin herkomst, og snakket mye om det. Hennes forfedres familie kom til Nord-Strømmen, Malangen Troms rundt 1740-45, og området de kom fra var Kukkola, Happaranda, Laivaniemi, Torneå, Tornedalen.

Er du også kven? 🙂

 

Avslutningsvis tar jeg med denne flotte hymnen som blir omtalt som Kvenenes nasjonalsang, og den kommer opprinnelig mest trolig fra Tornedalen.