Trine forteller.
Det jeg skal fortelle om nå, hendte meg kort tid etter at pappa døde. Jeg jobber på en landbruksskole, der jeg har ansvaret for bedriftens hønsehus.
En dag jeg er på mitt vanlige stell, opplever jeg noe merkelig. Jeg går ved burene og plukker egg. Nesten ved enden av den ene rekken med bur, får jeg øye på en hammer som ligger på gulvet. Jeg vet at det har foregått noe arbeid her inne for noen dager siden, og tenker at det sikkert er noen som har glemt den igjen. Jeg bestemmer meg for å ta den med for å legge den på plass der den skal være, men i neste sekund har jeg glemt det.
Så runder jeg rekken av hønsebur, slik at jeg er på andre siden av der jeg var. Jeg skvetter til da jeg oppdager at det ligger en hammer foran meg på gulvet. “Det var da svært som de har rotet med hammere her” tenker jeg, og tar opp den som ligger på gulvet, for så å komme på at jeg glemte å ta med den jeg så ligge på andre siden. Jeg går tilbake for å hente den, men da jeg kommer dit jeg så den lå, så er det ingen hammer der, den er søkk borte!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men jeg er iallefall alene her inne, så det er umulig at noen kan ha spilt meg et puss. Og plutselig kommer jeg til å tenke på pappa. Kanskje det er han som gjør dette, – han var snekker, og var veldig nøye og påpasselig med å ta vare på verktøyene sine. Kanskje han ikke likte at verktøyet lå slik og slang, eller kanskje det var en måte å vise at han er her på. Pappa har bodd i et annet land enn meg, så det har vært lite kontakt gjennom årene. Kanskje han nå viste at han kan være hos meg så ofte han vil…
Ja jeg vet ikke, men hammeren den hengte jeg opp på veggen på kontoret, det følte jeg pappa ville blitt glad for.
Fra min utgivelse ” Det er mer mellom himmel og jord”
