Demon gresk Daimon, (på latinsk Daemon)
Gud, halvgud, naturånd, sjel, gudelignende kraft, skjebne, ånd, vesen.
Har du som meg noen gang lurt på hva en demon er?
Ordet demon blir ofte brukt i paranormale settinger, og jeg har lenge undret over hvem disse vesen er. I mitt arbeid innenfor den paranormale verden, har jeg aldri møtt på noe som oppfyller kriteriene til en demon slik den er framstilt i vår tids religionslære, eller oppfatning gjennom paranormale programmer, spesielt de fra utlandet. De aller fleste tenker på onde makter, og djevelens undersåtter når de høre om disse. Billedlig ser de fleste for seg mørke skapninger, med glødende øyne og horn.
Jeg tror ikke på noen djevel, eller på noen spesifikk gud, så for meg blir det ganske enkelt å skille disse fra hverandre. Samtidig så har jeg denne evnen, der jeg kan se ånder. Og andre vesen.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om dette i denne artikkelen, men siden jeg nylig ble påminnet om det nok en gang, – Jeg har hørt det før, og sist for noen dager siden, sagt av religiøse; at de som mener de kan kommunisere med døde, de snakker ikke med de døde, de snakker med djevelen/demoner/onde makter. Og jeg blir like forbauset og provosert hver gang. Disse menneskene som sier dette, de aner faktisk ikke hva de snakker om. Jeg trodde vår forståelse var kommet lenger i 2025, og at denne svovelpreken-holdningen var på tur bort i et så opplyst samfunn som vi har i dag, men nei, den eksisterer fortsatt.
Tenker disse troende noen gang på hva de egentlig skaper av psykiske problemer for mennesker når de i stedet for en alternativ løsning, backer en personens tanker om at den er fulgt av en demon av religiøs oppfatning? Tenker de noen gang på hva dette gjør med et menneskesinn som opplever paranormale fenomener? Eller som har det tøft på grunn av motgang i livet? Kan de gjøre noe for å hjelpe den personen etter at de har lagt på røret, eller dratt hjem? Skal den personen sitter der alene og fortsatt tro at djevelen eller dens hjelpere faktisk er tilstede?
Jeg ser fortsatt at når prester står fram og snakker om en utdrivelse, så er det enten en demon, eller at menneskene som opplever “fenomenene” sliter psykisk. Jeg reflekterer, og tenker at noen tilfeller kan jeg være enig i. Og da komme vi vel inn på dette med at demoner skyldes en sykdom, noen har kanskje hørt noen si at de “sliter med sine egne demoner”… Men det er når disse demonene blir til noe fra styggen selv (som for øvrig var en engel, Lucifer – lysbærer, morgenstjerne), at jeg reagerer.
For en tid tilbake siden sto det i en avis om en kirke som opplevde merkelige fenomener. Alarmer ble utløst tilsynelatende av seg selv, og det kunne høres orgelmusikk fra kirken når den ikke var i bruk. Om enkelte religioner ikke aksepterer at døde mennesker kan gå igjen, hvem var det da som utløste disse alarmene og spilte orgel? Altså, jeg tenker, om det var noe fra den onde siden, hvordan kunne det komme inn i et slikt hus, bygget kun for det gode, Guds hus? Og for hvilken hensikt? Jeg tilbydde dem min hjelp, den ville de ikke ha.
Det mest onde jeg noen gang har møtt på, må være en stakkarslig mann som ikke ønsker å forlate huset sitt. Eller om jeg tenker meg om, så var det nok en psykisk syk person som var igjen på en institusjon. Nå betyr ikke det at denne faktisk var ond, men jeg er litt usikker på slike mennesker, og jeg liker ikke å være sammen med tungt mentalt ustabile personer, som dunker hodet i veggen og klyper levende i rompa, for så å le rått av det (ja det var en ånd, men likevel en person), – dette blir uansett det nærmeste jeg kommer å ha møtt på noen form for ondskap.
Nå tenker du kanskje at jeg ikke har møtt på alle som finnes der ute, – nei det har jeg helt sikkert ikke, men med over 40 års erfaring, så vet jeg noe om det.
I mine undersøkelser har jeg snakket med andre (genuine) medium, jeg har vært i kontakt med oversettere/språkforskere fra disse språkene som ordet demon ser ut til å dukke opp i tidligst av det vi har av nedskrevet materiale, og da er det snakk om tusener av år før bibelen ble til. Blant annet sumeriske skrifter. Jeg har ikke hatt mulighet til å ta for meg alle mytologier/religioners oppfatning.
Guden Enlil og hans kone Ninlil
Både jeg og språkforsker er enige i at ordet demon (har da tatt for oss flere ulike utgangspunkt i forskjellige kulturer og religioner, er at paraplybegrep. Det betyr at et ord, i dette tilfellet DEMON, kan bety ulike ting alt etter hvor, hvem som skriver ned, snakker om det, oppfatter det.
I sumeriske skrifter er demon brukt både som at det er snakk om levende og som ånder. Her veksler de mellom å være gode og onde, og det blir brukt om forskjellige “vesen”. Noen av disse virker som at de kommer innenfra et menneske, for eksempel om man sliter med noe, la oss bare her si depresjon, så vil det kunne betegnes som en demon som fører til denne sykdommen. Altså, depresjon = demon.
Mens en annen type demoner er beskrevet som det man oppfatter som fysiske vesen, som kan ses og høres, og snakke. Og blir oppfattet av flere, ikke bare en person. Beskrivelsen går fra sykdomsdemoner, til demonene Galla som har beskrivelsen å være små som strå i lave sivrørsgjerder. Og store som strå i høye sivrørsgjerder. Samme tegn som blir brukt for demon brukes også om “gidim” og “etemmu” som oversettes med spøkelse, (“spectre”) så dette er mulig en glidende ide/oversettelse.
Bilde og tekst lånt fra Wikipedia; Kentaur og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i relieff på en romersk sarkofag fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i kristen sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd».
I Gresk mytologi er demoner nesten utelukkende gode. Naturkrefter.
I kristendommen er de utelukkende onde.
Mange mennesker opplever å slite med ting i livene sine, som kan føre til både fysiske og psykiske lidelser over kort eller lengre tid. Noen religioner bruker da begrepet som å si at personen er besatt av en demon. Mange har sikkert sett fra film eller lignende av en demonutdrivelser i religiøse samfunn. Det kan kanskje gi mening i overfladisk betydning, men man må ikke ta det bokstavelig, det betyr ikke at personen virkelig var besatt av et annet vesen. Det minner litt om sumererens sykdomsdemoner. At en sykdom er det samme som en demon.
Bilde lånt fra Wikipedia; Theodor Kittelsens trolltegning av Trollet som grunner på hvor gammelt det er fra 1911.
I gresk mytologi er ordet DEMON brukt i forbindelse med naturvesen. I nordiske tradisjoner kaller vi disse for blant annet hulderfolket, nisser, troll, nøkken, vetter, gnomer, feer, alver og dverger (som de fleste av oss har hørt om). Eksisterer de? Svaret er ja.
Jeg er blitt så vant til å kalle disse for småfolket, eller naturfolket, at jeg har nesten glemt at de like godt kan gå inn under betegnelsen naturvesen.
I motsetning til avdøde mennesker som vi har opplevelser med, er disse levende, men om vi opplever dem, så opplever vi dem som åndelige. Om du finner det vanskelig å forstå, så skjønner jeg det.
Det vi kaller for Nisser, er også naturvesen. Bilde lånt fra Wikipedia.
Jeg vet at disse kan være veldig fysiske, de kan flytte på ting, de kan få ting til å forsvinne, de kan ødelegge ting, og de kan være fysiske på mennesker. Jeg vil si at disse kan være og er, mer fysiske enn avdøde. Fordi de lever.
De kan oppfattes som onde, og noen er kanskje mer hissige enn andre. Kanskje er det individuelt, kanskje er det arten. De kommer ofte i konflikt med mennesker dersom menneskelig aktivitet kommer inn på deres territorium.
Jeg forsker enda på dette, og kommer kanskje til enda mer forståelse/tanker om dette etter hvert. Min konklusjon er så langt at demoner i dagens mest vanlige oppfatning/opplevelse av disse, så handler det om naturvesen, som nevnt ovenfor.
Det jeg finner veldig viktig å poengtere, er at disse har ikke noe med noen djevel å gjøre, det har ingenting med religion å gjøre i det hele tatt.
For åndeverden og religion har ikke noe med hverandre å gjøre, det henger ikke sammen på noe som helst vis. Om religion ikke hadde eksistert, så hadde likevel åndeverden gjort det.
Under husrens sørpå for noen år siden, så jeg en kar som minnet om Stinky fra Mummitrollet. Bilde er lånt fra Wikipedia.
Ved husrens er det ikke så rent sjeldent at man møter på naturvesen. Det er ofte skremmende for de menneskene som har disse opplevelsene, og disse møtene er også ofte veldig fysiske i forhold til opplevelser med ånder fra mennesker.
Under finner du link til artikler om en mann i Troms som hadde fått oppleve vreden til naturvesen, da han skulle rive en gammel fjøs.
Det kan man lese om Her
Og Her
