Jeg var ca. 14-15 år da jeg opplevde dette.
Det var natt, og jeg lå som vanlig på rommet mitt, i sengen min og sov. Plutselig våknet jeg av at noe hoppet opp på magen min. Samtidig hørte jeg en katt som begynte å male.
Jeg kunne tydelig kjenne tyngden av katten som lå oppe på teppet på magen min. Dersom dette hadde skjedd et par år tidligere, hadde det vært helt naturlig, for da hadde jeg faktisk en katt som brukte å sove inne hos meg om natten. Han hadde vært min beste venn i ni år, men… han var død nå.
Da det demret for meg, og jeg liksom ble klar over situasjonen, ble jeg livredd, rett og slett skrekkslagen. Jeg prøvde fortvilet å rope på mamma som lå på sitt soverom litt lenger bort i gangen, men ropet mitt ble bare til en hes hvisken. Det var som om det satte seg fast i halsen min. Ikke kunne jeg bevege meg heller, det var som om jeg var frosset til is.
Malingen fra katten ble bare høyere og høyere, til det liksom ikke gikk an å bli sterkere lyd, det var som om hodet mitt skulle sprenges av denne lyden. Så ble det plutselig helt stille. Tyngden på magen min forsvant, og stemmen min kom tilbake. Jeg ropte som en gal på mamma, og hun kom farende inn på rommet mitt og lurte på hva som skjedde. Jeg fortalte hva jeg nettopp hadde opplevd, og hun sa det ikke var noe å bekymre seg over, det hadde sikkert bare vært en maredrøm.
Jeg roet meg såpass at jeg klarte å sove igjen, men noen maredrøm trodde jeg ikke at det var. Denne opplevelsen var altfor virkelig til det, og jeg har aldri hatt, verken før eller senere, en slik skremmende og levende “drøm”.
Det eneste jeg synes er litt rart, er at jeg ble så fryktelig redd. For hvis det var min tidligere kattevenn jeg opplevde, så var den jo bare snill og god. Det kan hende at det var min egen redsel for det ukjente som gjorde dette til en slik skremmende opplevelse….
Fra utgivelsen “Det er mer mellom himmel og jord”