Måned: juli 2023

Kristin forteller dette.

Det jeg nå skal fortelle om, hendte i et hus på min hjemplass i Troms på slutten av 1980-tallet. Min søster leide huset på denne tiden. Da hun hadde bodd der en tid begynte hun å legge merke til at det kom “noe” inn i yttergangen, men når hun gikk for å se etter, så var det ingen der.

Det var lett å høre når det kom noen på besøk, for når ytterdøren ble åpnet, ble det trekk som gjorde at det slamret i gangdøren.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da min søster skjønte at det var noe unaturlig som hendte, ble hun oppmerksom på det hver gang hun hørte at “det” kom. Da hørte hun også at det som kom inn ytterdøren, fortsatte opp trappen til loftet.

Jeg bodde på denne tiden hjemme hos mine foreldre, og siden de to husene lå bare et steinkast fra hverandre, var det helt naturlig at jeg tilbrakte mye tid hos min søster. Derfor fikk også jeg mulighet til å oppleve dette fenomenet.

En dag jeg var på besøk, hørte vi at “det” kom inn og fortsatte opp trappen til loftet. Vi hadde lest om at man i visse tilfeller hadde lykkes i å fotografere slike overnaturlige fenomen, og vi bestemte oss for å prøve dette. Min søster hadde en venn på besøk, og vi fikk ham til å ta bilder av oss mens vi sto oppe i loftsgangen. Hele tiden mens vi sto der oppe, følte vi, og spesielt min søster, at det sto noen bak henne, og vi fikk gåsehud på armene.

To bilder ble tatt av oss mens vi sto slik, nedenfor er det ene.

Jeg glemte nesten hele saken, men det var bare til min søster hadde fått bildene fremkalt. Det viste seg nemlig at på begge bildene som var tatt av oss i loftsgangen, var det en hvit søyle kommet med på bildet. Denne strakte seg over hele bildet. Og ikke nok med det, en dag senere da søsteren min hadde hørt “det” komme, så tok hun et bilde til oppå loftet, og det bildet hadde også en hvit søyle midt på.

Vi snakket en del om det virkelig kunne være det vi hørte som kom, som vi hadde fått festet til bildene, og vi tenkte alle slags muligheter. Men det var jo litt merkelig at det bare var disse tre bildene som var tatt på loftet, som fikk dette hvite feltet på seg.

Så usikre var vi på dette, at min søster tok bildene og negativene med seg til en fotograf for å høre hans mening om disse. Men ingen feil ble funnet, verken på bildene eller negativene. Fotografen visste rett og slett ikke hva dette kunne være.

Hva dette var for noe har vi aldri fått noen klarhet i. Merkelig var det i alle fall.

Bildene er tatt med kompaktkamera. Om man skal være kritisk, så kan det være mulighet for at det er noe som er kommet foran linsa og forårsaket disse hvite søylene, noe stort og tydelig har det ikke vært, det ville vi sett. Det som likevel er litt merkelig er at det kun er på bildene på som ble tatt på loftet, etter at man hørte at det kom noen inn, og gikk opp. Og, det er to forskjellige filmruller.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”

Denne historien kommer fra Tone.

Det var en båt fra nordfylket, og mannen som eide denne båten, hadde hatt en skikkelig nedtur den senere tid. Og nå var han nesten på konkursens rand.

De lå ved kai i Tromsø der de prøvde å skaffe seg nok mannskap til å gå på fiske til Bjørnøya. På grunn av de økonomiske forholdene hadde han problemer med å skaffe nok menn til å bli med, de turte rett og slett ikke, på grunn av økonomien.

Mens de lå ved kai, kom det plutselig en mann ombord. Han spurte skipperen om de hadde plass til han, og hvis de hadde det, så skulle skipperen ikke angre på at han hadde latt han få bli med. Joda, svarte skipperen som sant var, han hadde da plass til denne mannen.

Dette var på den tiden da hver mann hadde sitt eget bruk når de dro ut på fiske, og skipperen spurte om ikke mannen også hadde det. Jo, det hadde han, det var ikke noe problem. De kunne bare stoppe og hente det på turen til Bjørnøya, for han bodde den veien. Mannen stilte en betingelse for å kunne bli med, og det var at han fikk sin egen koi (køye) i båten. Dette var intet problem, de skulle skipperen ordne.

Båten gikk da ut fra Tromsø, og de skulle som avtalt stoppe ved Langsund der denne mannen bodde, for å hente bruket hans. Da de kom frem dit, rodde de inn til naustet hans, slik at han fikk hentet utstyret sitt. De andre ombord syntes det var litt rart at han ikke var oppom huset for å si adjø, – han hentet bare det han skulle ha i naustet, og så dro de igjen.

På turen til Bjørnøya la de merke til at hver gang det ble litt for folksomt nede i lugaren, så gikk mannen opp på dekk, det var som om han ikke ville være for nært de andre. Mannskapet hadde også lagt merke til at hver gang han gikk opp på rortaket og speidet ut over havet, så ble det som regel vind en stund etterpå.

Fisket på Bjørnøya gikk kjempebra, de hadde ikke fisket slik på lange tider. Og det tok ikke lang tid før båten var full, og de dro hjem til Tromsø igjen for å gjøre opp lotten. Men da lotten var ferdig oppgjort, og mannskapet skulle få sin del, var mannen borte. De kunne ikke finne han noen steder, og ingen visste hvor han var blitt av. Dette syntes de andre var veldig rart, og de begynte å undersøke litt.

De tok kontakt med folk på Langesund der mannen bodde, og fant da ut noen veldig skremmende. Det viste seg nemlig at mannen som de hadde hatt med seg på fisket, han hadde omkommet på Bjørnøya noen år tidligere…

Etter denne hendelsen ble skipperen på denne båten, rik av fisket. Han beholdt båten i mange år, og da han skiftet båt, var den gamle så forringet at det ikke var noe igjen av verdi i den. Men i gammel fisketro tok man alltid en planke fra den gamle båten, og brukte i den nye, – det gjorde denne skipperen også, og det gikk bra med han resten av livet.

Fra “Det er mer mellom himmel og jord”