Denne historien kommer fra Oda.

Vi hadde bygd ut huset, slik at vi fikk flere soverom, og badet ble utvidet. Da alt var ferdig bygd, fikk jeg mamma til å hjelpe meg med å vaske rundt i nybygget før vi tok det i bruk.

Vi holdt på å vaske badet, som var blitt betydelig større enn det vi hadde hatt før, og det var da jeg sa til mamma at det nok kom til å bli et strev å holde dette badet rent, siden det var stor baderomsinnredning med blant annet to vasker og to speil. Mamma svarte at jeg bare skulle spørre henne om hjelp, for hun likte så godt å vaske og gjøre det pent på steder som var så nye og fine som badet vårt.

Tiden gikk, og jeg spurte selvfølgelig aldri mamma om å vaske badet vårt noe mer. Det hele var jo sagt i en spøkefull tone, og noen få år senere dør mamma brått.

En morgen jeg var på badet, oppdaget jeg at min yngste datter, før hun dro på skolen, hadde klippet luggen sin, og alt håret lå igjen i den ene vasken. Da tenkte jeg på det som mamma hadde sagt noen år tidligere, og så sa jeg ut i luften, ” Ja mamma, nå skulle du ha vært her å vasket for meg!” Så gikk jeg bort til toalettet for å hente papir til å fjerne hårene med. Men da jeg kom tilbake til vasken, så var alle hårene borte, og vasken var så ren og pen at det skinte i den.

Det er vel naturlig at jeg ble overrasket, men jeg har bestandig vært åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se og høre. Mamma var alltid så snill og hjelpsom, så jeg er ikke i tvil om at det var hun som kom for å hjelpe meg denne morgenen.

 

 

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”