Marias verden

De neste historiene kommer fra et hus som tilhørte min familie. Huset finnes ikke lenger.

Dette hendte en gang da bestefar var på fiske i Lofoten. De hadde en ku som skulle kalve, og da bestefar dro, hadde han bedt bestemor å passe godt på kua, dag som natt, slik at alt gikk bra med kalvingen.  Og da kua ikke hadde fått noe kalv den dagen heller, måtte bestemor opp også på natten for å se om det var noen kalv på tur.

Nå hadde det seg slik at de hadde en hund som var så glad i å følge med ut i fjøset, men denne natten orket ikke bestemor å ha den med, den lå uansett og sov så søtt under stuebordet. Hun forsikret seg bare om at døren var godt lukket, og så gikk hun i fjøset.

I fjøset sto det bare bra til med kua, ingen kalv var på tur ennå, så bestemor kunne bare gå inn å legge seg igjen. Men da hun kom ut av fjøset, holdt hun på å snuble i noe som lå rett utenfor fjøsdøren, og det var hunden! Der lå den og sov, akkurat slik den lå inne under stuebordet da bestemor gikk i fjøset.

Det var ingen dører eller vinduer som var åpne da hun kom tilbake til huset, så hvordan hunden havnet utenfor fjøsdøren, var og ble et mysterium.

En annen historie fra dette huset kan du lese om Her

Lars forteller.

Det jeg nå skal fortelle om, hendte meg i en tid jeg jobbet som nattevakt ved et sted i Sør-Troms. Det begynte som en helt vanlig natt, men så endret det seg drastisk.

Jeg hadde gått en av de faste rundene, og hadde tenkt å slappe litt av på sofaen som sto ute i hallen. Jeg la meg nedpå, og sjeferhunden som jeg alltid hadde med meg på nattevakt, la seg på gulvet ved siden av. Alt var stille og rolig, men plutselig satte hunden i å klynke som en gal. Den for opp og sprang rundt og rundt i ring, som om det var noe som holdt på å skremme vettet av henne. Jeg må ærlig innrømme at det var helt forferdelig å høre og se på, og jeg prøvde fortvilet å få den til å stoppe, men det var umulig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så med ett var det over, og jeg tok hunden med meg ut en tur for at vi begge skulle få roet oss ned i litt frisk luft. Da vi kom inn igjen, tenkte jeg at det var best at vi tok oss en ny runde, i tilfelle det var noen som gjorde innbrudd, det kunne jo være det hunden hadde reagert så på.

Da vi kom inn på det store husholdnings-kjøkkenet, skjedde det noe igjen. Det ble et forferdelig rammel i alt av øser og kar som hang over ovnene. Det var akkurat som om noen førte en hånd over alt som var der, men jeg så ingenting. Så ble det stille.

Jeg opplevde ikke mer den natten, og like etter sluttet jeg som nattevakt der. I ettertid har jeg hørt at det er flere som har opplevd lignende ting som jeg gjorde den natten. Og ikke vet jeg, men kanskje kan det ha sammenheng med at det like i nærheten er en gammel samisk gravplass…

Fra  “Det er mer mellom himmel og jord”

Knut forteller.

Dette hendte meg i en periode da jeg kjørte lastebiltransport. Jeg hadde vært i Tromsø og hentet varer, og var på tur for å levere disse. Det var vinterstid, og snøen lå ennå tung over det meste.

Da jeg nærmet meg Heia, var det allerede sent, men det var jeg vant til. Det var slik det var å kjøre transport, ingen 9-16 jobb.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg kom opp mot rasteplassen, så jeg at det sto en person nær veien, og jeg tenkte med meg selv at dette var rart, hvem er det som står her oppe vinterstid? Og idet jeg passerte vedkommende, så jeg at det var en mann, kledd i militære klær og med gevær. Jeg syntes det var merkelig at det skulle være noe der oppe på denne tiden av året, men tenkte at det kanskje var militærøvelse i området, og at mannen tilhørte der.

Jeg kom så fram til stedet jeg skulle losse varene, og så skulle jeg bare spise litt før jeg kjørte tilbake til Tromsø. Mens jeg satt og spiste sammen med min oppdragsgiver, kom jeg på hendelsen oppe på Heia, og jeg spurte om han visste om det pågikk noen øvelser i området. Nei, det hadde han ikke hørt noe om. Jeg fortalte om mannen som jeg hadde sett, og da ble oppdragsgiveren så rar. Jeg spurte hva det var for noe, og da fortalte han at også han hadde sett denne soldaten stå der, helt alene på Heia.

Og det var ikke noen soldat fra vår tid. Det var nemlig en tysk soldat fra annen verdenskrig som hadde kjørt seg i hjel på motorsykkel oppe på Heia. Og det var han som til tider sto der og viste seg for forbipasserende.

Da dette var fortalt, skjønte jeg hva det var som hadde gitt meg en følelse av at det var noe som ikke stemte. Soldaten var jo kledd i en slik uniform som de brukte under annen verdenskrig, og ikke i en slik som dagens militære bruker.

Fra Skrolsvik fort, (også kjent som Senjehesten), som ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig.

Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”