Lars forteller.
Det jeg nå skal fortelle om, hendte meg i en tid jeg jobbet som nattevakt ved et sted i Sør-Troms. Det begynte som en helt vanlig natt, men så endret det seg drastisk.
Jeg hadde gått en av de faste rundene, og hadde tenkt å slappe litt av på sofaen som sto ute i hallen. Jeg la meg nedpå, og sjeferhunden som jeg alltid hadde med meg på nattevakt, la seg på gulvet ved siden av. Alt var stille og rolig, men plutselig satte hunden i å klynke som en gal. Den for opp og sprang rundt og rundt i ring, som om det var noe som holdt på å skremme vettet av henne. Jeg må ærlig innrømme at det var helt forferdelig å høre og se på, og jeg prøvde fortvilet å få den til å stoppe, men det var umulig.
Så med ett var det over, og jeg tok hunden med meg ut en tur for at vi begge skulle få roet oss ned i litt frisk luft. Da vi kom inn igjen, tenkte jeg at det var best at vi tok oss en ny runde, i tilfelle det var noen som gjorde innbrudd, det kunne jo være det hunden hadde reagert så på.
Da vi kom inn på det store husholdnings-kjøkkenet, skjedde det noe igjen. Det ble et forferdelig rammel i alt av øser og kar som hang over ovnene. Det var akkurat som om noen førte en hånd over alt som var der, men jeg så ingenting. Så ble det stille.
Jeg opplevde ikke mer den natten, og like etter sluttet jeg som nattevakt der. I ettertid har jeg hørt at det er flere som har opplevd lignende ting som jeg gjorde den natten. Og ikke vet jeg, men kanskje kan det ha sammenheng med at det like i nærheten er en gammel samisk gravplass…
Fra “Det er mer mellom himmel og jord”