Knut forteller.
Dette hendte meg i en periode da jeg kjørte lastebiltransport. Jeg hadde vært i Tromsø og hentet varer, og var på tur for å levere disse. Det var vinterstid, og snøen lå ennå tung over det meste.
Da jeg nærmet meg Heia, var det allerede sent, men det var jeg vant til. Det var slik det var å kjøre transport, ingen 9-16 jobb.
Da jeg kom opp mot rasteplassen, så jeg at det sto en person nær veien, og jeg tenkte med meg selv at dette var rart, hvem er det som står her oppe vinterstid? Og idet jeg passerte vedkommende, så jeg at det var en mann, kledd i militære klær og med gevær. Jeg syntes det var merkelig at det skulle være noe der oppe på denne tiden av året, men tenkte at det kanskje var militærøvelse i området, og at mannen tilhørte der.
Jeg kom så fram til stedet jeg skulle losse varene, og så skulle jeg bare spise litt før jeg kjørte tilbake til Tromsø. Mens jeg satt og spiste sammen med min oppdragsgiver, kom jeg på hendelsen oppe på Heia, og jeg spurte om han visste om det pågikk noen øvelser i området. Nei, det hadde han ikke hørt noe om. Jeg fortalte om mannen som jeg hadde sett, og da ble oppdragsgiveren så rar. Jeg spurte hva det var for noe, og da fortalte han at også han hadde sett denne soldaten stå der, helt alene på Heia.
Og det var ikke noen soldat fra vår tid. Det var nemlig en tysk soldat fra annen verdenskrig som hadde kjørt seg i hjel på motorsykkel oppe på Heia. Og det var han som til tider sto der og viste seg for forbipasserende.
Da dette var fortalt, skjønte jeg hva det var som hadde gitt meg en følelse av at det var noe som ikke stemte. Soldaten var jo kledd i en slik uniform som de brukte under annen verdenskrig, og ikke i en slik som dagens militære bruker.
Fra Skrolsvik fort, (også kjent som Senjehesten), som ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
