Denne historien kommer fra Hege Anita i Trondheim.
I midten av agust 2002 skulle jeg holde utdrikningslag for den kommende konen til broren min. Vi samlet oss hjemme hos meg, åtte damer som skulle kle opp den blivende brud. Vi hadde planlagt å gjøre mye sprell og fanteri med henne, som man vanligvis gjør på et utdrikningslag.
Det var en meget varm sommerdag, en slik dag det er så varmt fordi det ikke blåser, og selv i skyggen føler man at man koker. Så vi valgte i sitte inne i stuen. Vi hørte på musikk, og satt og skravlet og lo, og hadde det riktig så hyggelig.
Mens vi sminket “bruden”, gikk jeg inn på badet for å hente noe. Plutselig hørte jeg at det smalt i soveromsdøren oppe på loftet. Jeg hørte at det ble stille i stuen, kun musikken summet lavt. Så smekket persiennene på alle vinduene i 1.etasje igjen. Også vinduet som sto åpent i gangen, smalt igjen. Hunden min som oppholdt seg i gangen, begynte å knurre mens den stirret opp i luften på en bestemt plass. Så ble han urolig, og begynte å gå rundt i ring mens han bjeffet og knurret om hverandre. Ingen av damene i stuen sa noe, før “bruden” brøt stillheten og sa; Hege, jeg tror det spøker her… Søsteren min, som også var der, prøvde å åpne og lukke persiennene for hånd, men det var umulig. Alle så seg rundt med en spørrende mine i fjeset, hva var det som hadde skjedd?!
Ikke så lenge etterpå begynte skravla å gå igjen, og vi “glemte” hva som hadde hendt. Hunden min roet seg også. Og etter hvert gikk vi ned i kjellerstuen for å fortsette festen der. Men da begynte varmekablene å skru seg av og på. Vi satt alle sammen og så på at bryteren beveget seg hurtig opp og ned i ca. 5 minutter. Jeg gikk bort til bryteren og prøvde å holde den nede, men så snart jeg slapp, begynte den igjen. Lyset begynte å blinke, og CD-spilleren sluttet å virke. Damene satt bare å måpte og stirret forundret på det som skjedde rundt dem.
Men nå syntes jeg det var nok, og ropte høyt ut i luften, – No får det sjå te å bli ro hær da! Da ble det stille. Lyset blinket ikke mer, og CD-spilleren begynte å spille igjen.
Litt senere gikk en av damene opp på WC. Da hun kom ned igjen var hun andpusten og hvit i ansiktet. – Hva har skjedd? spurte en av oss. – Var noen opp i gangen i sted? lurte hun på. Vi bekreftet som sant var, at det kun var hunden min som oppholdt seg der. Hun fortalte så at hun tydelig hadde hørt skritt i gangen, og hunden hadde knurret og veldig urolig. Hun hadde hørt at døren inn til stuen hadde åpnet og lukket seg. Etter dette hadde hunden roet seg. Hun var overbevist om at det var noen/noe der. Vi dro tidlig på byen den kvelden…
Fra “Det er mer mellom himmel og jord!
