Sunniva forteller;
Det kan være så mange meninger om dette med å være sanndrømt. Jeg har iallefall drømt ting som senere har vist seg å skje, og jeg har fått mange varsler gjennom drømmer.
En drøm jeg kan fortelle om, er denne. I 1951 ventet jeg barn. Da fødselen nærmet seg lå jeg hjemme, for det var jo det som var vanlig på den tiden. På formiddagen merket jeg at noe var galt. Mannen min og jordmoren var ute på kjøkkenet, og jeg lå å døste da jeg plutselig fikk se et lite vesen komme svevende i luften , innhyllet i noe som lignet på gasbind. Det var en liten nyfødt baby. Den svevde litt rundt over sengene, og stoppet litt over mannen min sin seng. Hele tiden lå jeg og fulgte med denne babyen. Så svevde den bort mot vinduet, og der var det som om den beveget seg litt opp og ned, før den løste seg opp og for ut av vinduet.
Da mannen min og jordmoren kom inn til meg igjen, sa jeg til dem at ungen var død. Men det ville de ikke høre snakk om.
Jeg kjente ikke mer liv i ungen utover dagen, og i 15-16 tiden fødte jeg en død gutt. Så dette varslet fikk jeg på forhånd.
Fra min utgivelse ” Det er mer mellom himmel og jord”
Illustrasjon Elisabeth Jakobsen.