Det var ei kjerring som hadde vasket mølje til kvelds, og da hadde hun funnet en mennesketann i fiskemagen. Hun la tannen i en fyrstikkeske for å oppbevare den til neste gang det var mulig å få den i viet jord.
Det kunne jo være at denne tannen var fra noen som hadde omkommet på havet, og før i tiden var dette helt vanlig å gjøre dersom de fant noen menneskedeler i fiskemager. De tok vare på det til noen skulle begraves, og det kunne komme i viet jord.
Denne fyrstikkesken med tannen ville ikke ligge i ro på peishyllen der kjerringa hadde lagt den. Den falt ned hele tiden, og til slutt ble det så plagsomt at kjerringa plasserte esken i naustet, og der lå den til neste gang det ble begravelse.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
Illustrasjon: Elisabeth Jakobsen
