En dag gikk Tom for å hente torv i torvsjåen deres. På vei dit måtte han passere gården til naboen. Denne naboen hadde et arbeidsrom under fjøset der han brukte å sitte og smi, og gjøre forskjellige ting. Naboen var ute da Tom kom forbi, og han stoppet for å slå av en prat.
Etter en stund gikk Tom videre, og da han rundet fjøshjørnet, så fikk han se at det sto en likkiste lent opp mot fjøsveggen. Tom trodde han så syner, så han snudde og gikk tilbake til naboen, snakket litt mer med han, og gikk så på nytt. Men det samme synet møtte han nok en gang, kisten sto der enda.
Tom ble stående og se litt på den, og da forsvant den plutselig rett foran øynene på han, det var som om den aldri hadde vært der. Tom gikk videre til torvsjåen og gjorde seg ferdig med det han skulle gjøre der. Likkisten så han ikke mer til.
Noen dager senere ble Tom veldig syk. Han hadde fått røde hunder, og han var så dårlig at han til og med skrev testamente som han la under hodeputen. Ja, så dårlig var han at han virkelig trodde at han kom til å dø. Men neida, Tom ble frisk igjen, og rett etter ble naboens sønn syk. Han ble sendt til sykehuset, og de fant ut at han hadde hull på blindtarmen. Livet sto dessverre ikke til å redde, og naboens sønn døde, bare 21 år gammel.
Tom tenkte etter dette at den likkisten som han hadde sett ved fjøsveggen til naboen, nok hadde vært et forvarsel om det som skulle skje der på gården.
Fra min tidligere utgivelse ‘Det er mer mellom himmel og jord’
Illustrasjon Elisabeth Jakobsen
Velkommen som ny blogger, et interessant tema – så kommer innom igjen. Forvarsel og «overnaturlige» hendelser er spennende å lese om. Fin mandag til deg
Tusen takk for det, det var hyggelig å høre at du synes det er spennende å lese om, – bare å følge med, det kommer mer
Jeg har hatt blogg her tidligere, og så var jeg på miniblogg, og nå er jeg “hjemme” her igjen, herlig