Nes kirkeruiner finner man ytterst på odden der som Glomma og Vorma møtes. Med historie tilbake til før 1000-tallet.
Det finnes mange spøkelseshistorier fra stedet, som at presten som jeg never nedenfor skal ha hengt seg i kapellet, at han skal ha murt barna sine inn i veggen bak alteret, og andre grusomheter. Jeg ønsket å komme til bunns i dette så langt som mulig, og med de opplysninger jeg har funnet fram, laget dette innlegget. Slik at neste gang noen tar seg en tur for å oppleve paranormal aktivitet ved Nes, så kanskje man kan være åpen for at det er noen andre enn den gamle prosten Jacob, som jeg mener har fått et unødvendig dårlig rykte på seg etter sin død, som lurer rundt her 
Jacob Christian Finckenhagen var prost og sogneprest ved Nes fra 1800 til 1837.
Han var født i 1756, og ble gift med Charlotta Amalia Hassing.
De hadde ved folketelling i 1801, barna: Ane 19 år gammel (Charlottas datter av første ekteskap), Nils Severin 14 år, Søren Hassing 13 år, Christiana 9 år. Finner også et barn, Inger Margrethe født i 1802.
Jacob Christian dør 22. februar 1837, plutselig av slagtilfelle, og da er han en gammel mann, på ca. 81 år.
Jernkorset på hans grav skal fortsatt finnes ved Nes kirkeruiner. På den står det “Jubel Olding” på grunn av hans lange virke som embetsmann i over 50 år.
Ved hans begravelse var det prost Nicolay Wergeland som holdt begravelsestalen, og denne prostens sønn, var ingen ringere enn Henrik Wergeland, som hadde skrevet dikt for anledningen.
Henslumret er vaar gamle Fader,
Og ingen fik farvel ham sagt.
For sent vor Graad hans Haand nu bader
i Kors paa stille Hjerte lagt
den Haand, o er den ikke kjær,
som signet har saa tidt envher.
Den stragte han til Sorg og Nøden
for os til himmelen i bøn,
og Herren derfor gav ham Døden
saa stille som et Kys til Løn.
Kun derom for sig selv han bad,
og med et Smil han død der sad.
Sønnen Søren Hassing Finckenhagen går i farens fotspor, og jobber som residerende kapellan til Nes, til han får jobben som sogneprest til Hjartdal og Sauherad.
Det kan godt være at gamle Finckenhagen fortsatt rusler rundt på Nes etter sin død, men da tror jeg det må være på grunn av at han elsket arbeidsplassen sin så mye at han ikke vil forlate. Tatt i betraktning hans yrke, må man nesten gå ut fra at han var en troende mann, og at han ønsket å møte sin skaper, men man vet jo aldri. Hans kone var død tre år tidligere.
Bildet er av Finckenhagen. Lånt fra Wikipedia/Riksantikvaren.
Interessant historie. Jeg var på Nes kirkeruiner i 2019. Falt helt for stedet. Historien om presten som skulle ha murt barna sine inn i muren i kirken hadde jeg ikke hørt.
Døde ett eller flere av barna før presten? Jeg vet at det mange steder var skikk å begrave fornemme mennesker rett ved alteret.
altså en måte å ære avdøde på mer enn å straffe.
Jeg tror og at hvis presten går igjen der oppe så er det fordi han følte stor tilknytning til kirken, arbeidsplassen sin.
Takk for det
Jeg har aldri vært der, bor for langt unna. Men har snakket med flere som har vært der, og som mener stedet har påvirket dem. Opplevde du noe spesielt da du var der?
Finner det på nett, alle disse historiene om prosten. Syntes dette var litt makabert, og ingen pålitelige kilder som kunne bekrefte, så jeg måtte undersøke litt selv. Han har vært en høyt aktet mann i sin tid, Og han har etterkommere. Ikke noe fint ettermæle å få.
Jeg finner ikke at noen av hans barn døde som småbarn, men sønnen Nils som er 14 år i 1801, finner jeg ikke nevnt i skiftet etter foreldrene. Så hvor han ble av er ikke godt å si. Kanskje er han død som ungdom, eller han har dratt utenlands..
Ja det var veldig vanlig å begrave inne i kirker før. Min 6-tippoldefar ble begravet under gulvet i Korskirken i Bergen i 1743. Han var fogd over Senjen og Troms, døde på en av sine reiser til tinget som ble avholdt i Bergen.
Jeg opplevde ikke noe spesielt når jeg var der.
Må nok lese meg om stedet og presten.
Så spennende med den 6-tipperen din som er gravlagt i korskirken i Bergen. Det var staselig gravsted.
Jeg ble jo nysgjerrig. Vet du hva han døde av?
Ja det var staselig gravsted så lenge det varte. Etter restaurering på 90-tallet (tror jeg det var) ble alle som lå begravet inne i kirken flyttet til en fellesgrav. Tror den skal være ved Bergen byport, men har enda ikke lykkes i å finne ut hvor nøyaktig denne er.
Han døde nok av alderdom, vi har ikke funnet eksakt år han er født, tross mange slektsforskeres jobb i det. Men han kom fra sin toller-stilling på Stord, nordover med sin familie i 1711, da han ble utnevnt som fogd over Senja og Troms, som varte til hans død i 1743. Ut fra at han fikk sin førstefødte i 1699, må man vel anta han var en godt voksen mann ved sin død, – kanskje et sted mellom 70-80 år. Andreas Tønder het han
Takk for svar.
Bare hyggelig