Et pentagram er en femtakket stjerne.
Opprinnelig var denne faktisk en talisman eller et hellig geometrisk tegn, som kan spores tilbake til det gamle Hellas, om ikke lenger. Ordet pentagram er gresk og betyr “fem streker”, men symbolet selv var i bruk mye tidligere. Det greske ordet kan være en modifikasjon av et ord fra det gamle Mesopotamia rundt 3000 f.Kr. som angivelig betydde “himmellegeme” eller “stjerne”. I egyptisk mytologi og symbolikk representerte det femtakkede pentagrammet inne i en sirkel duat, eller underverdenen.
Om man deler et eple på tvers, så vil man se en form som dette, en femtakket stjerne 🙂
I kristen tradisjon har pentagrammet vært brukt til å symbolisere de fem sårene til Kristus.
I hebraisk tro ble pentagrammet knyttet til de 5 Mosebøkene.
I svart magi blir pentagrammet snudd med spissen ned. Dette er en forholdsvis moderne tendens, og ikke kjent fra eldre tid.
For pytagoreerne representerte de fem spissene de fem elementene; ild, jord, luft, vann og urelementet (eteren, ide, det guddommelige). De mente også at pentagrammet var matematisk perfekt, og fant ut at forholdstallet det gylne snitt gjemte seg i linjene.
Et pentagram har det gylne snitt i seg, også kjent som phi, det guddommelige, eller det gylne forholdstall. Man finner dette tallet overraskende ofte i naturlige strukturer, og i menneskekroppen, (også i menneskeskapt kunst og arkitektur).
Pentagrammet kalles i noen kilder også for Salomos stjerne, eller Salomos segl. Det blir også brukt i arabiske magitradisjoner og ritualer, og også i jødiske ritualer.
Her er kort litt om eplet:
Malus sieversii (villeple fra fjellene i Sentral-Asia) er anerkjent som en viktig stamfaderart til det dyrkede eplet, og er morfologisk lik. På grunn av den genetiske variasjonen i Sentral-Asia regnes denne regionen generelt som opprinnelsessenteret for epler. Eplet antas å ha blitt domestisert for 4000–10000 år siden i Tian Shan-fjellene, og deretter å ha reist langs Silkeveien til Europa.
I tillegg til å skildre eplefrukten, har ordet «eple» også blitt brukt om alle slags frukter på flere europeiske språk. Dette har ført til at man har flere epler i historiene våre enn vi strengt tatt har dekning for. Den forbudte frukten som Adam og Eva spiste av kaller man i dag gjerne et eple, og den gule kveden som sådde splid mellom vakre greske gudinner er også blitt til et stridens eple.
I norrøn mytologi voktet Idunn et antall epler som gudene spiste av for å holde seg unge. Epler går også igjen som legende eller drepende frukter blant annet i romanen/filmen Drømmen om Narnia, og eventyret om Snøhvit. Wilhelm Tell er kjent for å skutt et eple plassert på sønnens hode i to med en pil fra armbrøsten sin. Vitenskapsmannen Isaac Newton skal ha utviklet teorien sin om tyngdekraften fordi han så et eple falle fra et tre.
Kilde: Simon Cox og Wikipedia
