Fortalt av Hege-Anita fra Trondheim.
Her er noe av det jeg opplever til daglig i mitt hjem.
Når jeg er nede på vaskerommet for å vaske og legge sammen klær, føler jeg at det er noen som står bak meg, eller at det står noen i gangen og følger med meg. Noen ganger kjenner jeg blomsterduft, som forsvinner like fort som den kommer. Jeg kan få følelsen av ekstrem lykke og velvære, og jeg føler at det er noe godt/godhet som er til stede.
Nede i matboden føler jeg meg utrygg. Der synes jeg ikke det er noe koselig å være. Jeg har prøvd å gjøre det hyggelig der, med mer lys, tepper på gulvet osv., men den ekle følelsen er der likevel. Her har jeg også sett den mannen som er “litt” uhyggelig og skremmende.
Når jeg skal opp på loftet, føler jeg at det er noen som står på toppen av trappen og sperrer. Hunden min går noen ganger rundt det eller den som er der. Det er akkurat som om noen ikke vil at vi skal gå der oppe.
På soverommet føler man ro og trygghet. Der kan også den blomsterduften fra vaskerommet forekomme noen ganger. Jeg sover aldri så godt som jeg gjør på dette rommet.
På kjøkkenet har det vært en manneskikkelse som har åpenbart seg. Ofte står han bak meg. Han er lav, ubarbert og med fillete klær, og smiler et djevelsk glis. Jeg later som om jeg ikke ser han, men om han ikke lar meg være i fred, ber jeg han om å gå. Da forsvinner han som regel. Jeg prøver på mitt beste å være autoritær når han dukker opp, for dette er MITT hus, og her er det JEG som bestemmer.
Når man er på badet, hører man ofte at det kommer noen inn ytterdøren, og man kan høre tydelige skritt i gangen. Ja, dette er noe av det jeg opplever i mitt hjem. Det at jeg opplever ting daglig, gjør vel at det nesten er blitt en vane.
Fra “Det er mer mellom himmel og jord”
