Da jeg var ca. 13 år, skulle klassen min besøke stedets bygdemuseum.
Så lenge jeg kan huske, har jeg vært interessert i det overnaturlige, og jeg hadde også hørt at det skjedde merkelige ting på dette museet. Etter ankomst ble vi vist inn i et rom der det hang mye forskjellige arbeidsverktøy på veggene. Vi sto og satt der det var plass, for museumsbestyreren skulle fortelle litt om gamle dager for oss. Jeg satt ved en vegg som var full av redskaper, og støttet meg med den ene hånden på gulvet. Jeg følte at det jeg ble fortalt, gikk inn det ene øret og ut det andre. Ikke for at historie fra gamle dager ikke interesserer meg, nei tvert imot, det var bare det at jeg var mer opptatt av om jeg kom til å få oppleve noe merkelig her, kanskje til og med se noe!
Mens jeg satt slik og så ut i rommet og rundt omkring, hørte jeg plutselig et dunk ved siden av meg, og alle ble stille og snudde seg mot der jeg satt. Jeg snudde meg også, og til min store forbauselse, – like ved hånden min, bare et par cm fra, lå det en øks! Den hadde laget et dypt hakk i gulvet, og jeg kunne bare tenke meg at det hadde gjort vondt å få den rett på hånden. Øksen hadde falt ned på ganske uforklarlig vis, for ingen hadde vært i nærheten av å røre den, og opphenget var i orden. Jeg så at bestyreren ble litt rar da dette skjedde, men hadde ikke tid til å tenke mer på det. Jeg hadde nok med å tenke på om det var jeg selv som hadde bedt om det, slik jeg satt og håpet på at jeg skulle få oppleve noe…
En stund etter at guidingen var ferdig, kom en lærer bort til meg og fortalte at museumsbestyreren hadde sagt til henne at det nok ikke var noen naturlig grunn til at øksen falt ned fra veggen. Det var faktisk så mye uro med denne øksen at de låste den inn hver kveld når museet stengte. Egentlig så ble jeg ikke noe overrasket over dette, men jeg har voktet meg vel for å ønske å få oppleve noe slikt flere ganger.
Bilde lånt fra DigitalMuseum
Min egen opplevelse fritt fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
