Kveld på Nesset

Det var fullmåne-kveld, og jeg og en venninne, og min sønn, bestemte oss for at vi skulle gå på Nesset og oppleve naturlandskapet i fortryllende fullmåne-skinn.

Da vi kom frem, var det allerede begynt å bli mørkt, og vi lagde bål og grillet pølser mens vi ventet på at fullmånen skulle komme fram. Jeg satt alene på den ene siden av bålet, og de to andre satt sammen rett ovenfor meg. Da jeg satt og skrev navnet mitt i Nesseboken, fikk jeg en følelse av at det var noen flere sammen med oss. Jeg så opp fra boken, og da så jeg en mørk skikkelse som gikk bak venninnen min og sønnen min, og så plutselig bare forsvant den. Jeg sa ingenting om dette til de to andre, ville ikke skremme dem.

Så reiste de to andre seg for å gå og finne en plass for å gjøre sitt fornødne, og jeg gjorde meg ferdig med skrivingen i boka, og gikk etter dem. Etterpå foreslo jeg at vi skulle gå helt ned til Nesset og nyte utsikten ut over havet, men jeg syntes med ett at venninnen min så litt rar ut. Hun ville ikke sitte, og virket urolig, det virket mer som at hun bare ville dra hjem.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Men vi ventet da en stund til på at fullmånen skulle vise seg fra sin ypperste prakt, noe den ikke gjorde denne kvelden. Så vi bestemte oss for å tusle hjemover. Venninnen min virket enda urolig, og gikk unormalt fort. Jeg tok henne igjen, og spurte hva det var som plaget henne.  – Jooooo, svarer hun litt unnvikende, jeg hadde en rar opplevelse på Nesset i sted, men jeg torde ikke si noe der og da, var redd for å skremme opp meg selv og dere.

Og så fortalte hun at da hun og sønnen min hadde gått bort fra bålet for å gjøre sitt fornødne, så hadde hun snudd seg og sett at det var noen som satt på samme side av bålet som de hadde sittet, og den personen hadde lest i ei bok. Hun hadde trodd at det var meg, men kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne ha skiftet plass så fort, og hvorfor, og da hun snudde seg tilbake, så sto jeg rett foran henne.

Dette var en rar opplevelse, og jeg lurer på om det var en og samme person vi hadde sett, kanskje det var Nessekallen…

Fra “Det er mer mellom himmel og jord”