Kristin forteller dette.
Det jeg nå skal fortelle om, hendte i et hus på min hjemplass i Troms på slutten av 1980-tallet. Min søster leide huset på denne tiden. Da hun hadde bodd der en tid begynte hun å legge merke til at det kom “noe” inn i yttergangen, men når hun gikk for å se etter, så var det ingen der.
Det var lett å høre når det kom noen på besøk, for når ytterdøren ble åpnet, ble det trekk som gjorde at det slamret i gangdøren.
Da min søster skjønte at det var noe unaturlig som hendte, ble hun oppmerksom på det hver gang hun hørte at “det” kom. Da hørte hun også at det som kom inn ytterdøren, fortsatte opp trappen til loftet.
Jeg bodde på denne tiden hjemme hos mine foreldre, og siden de to husene lå bare et steinkast fra hverandre, var det helt naturlig at jeg tilbrakte mye tid hos min søster. Derfor fikk også jeg mulighet til å oppleve dette fenomenet.
En dag jeg var på besøk, hørte vi at “det” kom inn og fortsatte opp trappen til loftet. Vi hadde lest om at man i visse tilfeller hadde lykkes i å fotografere slike overnaturlige fenomen, og vi bestemte oss for å prøve dette. Min søster hadde en venn på besøk, og vi fikk ham til å ta bilder av oss mens vi sto oppe i loftsgangen. Hele tiden mens vi sto der oppe, følte vi, og spesielt min søster, at det sto noen bak henne, og vi fikk gåsehud på armene.
To bilder ble tatt av oss mens vi sto slik, nedenfor er det ene.
Jeg glemte nesten hele saken, men det var bare til min søster hadde fått bildene fremkalt. Det viste seg nemlig at på begge bildene som var tatt av oss i loftsgangen, var det en hvit søyle kommet med på bildet. Denne strakte seg over hele bildet. Og ikke nok med det, en dag senere da søsteren min hadde hørt “det” komme, så tok hun et bilde til oppå loftet, og det bildet hadde også en hvit søyle midt på.
Vi snakket en del om det virkelig kunne være det vi hørte som kom, som vi hadde fått festet til bildene, og vi tenkte alle slags muligheter. Men det var jo litt merkelig at det bare var disse tre bildene som var tatt på loftet, som fikk dette hvite feltet på seg.
Så usikre var vi på dette, at min søster tok bildene og negativene med seg til en fotograf for å høre hans mening om disse. Men ingen feil ble funnet, verken på bildene eller negativene. Fotografen visste rett og slett ikke hva dette kunne være.
Hva dette var for noe har vi aldri fått noen klarhet i. Merkelig var det i alle fall.
Bildene er tatt med kompaktkamera. Om man skal være kritisk, så kan det være mulighet for at det er noe som er kommet foran linsa og forårsaket disse hvite søylene, noe stort og tydelig har det ikke vært, det ville vi sett. Det som likevel er litt merkelig er at det kun er på bildene på som ble tatt på loftet, etter at man hørte at det kom noen inn, og gikk opp. Og, det er to forskjellige filmruller.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
