Trine forteller.
Det var en gang en slektning av meg, Ole, som skulle være heimeværer (passe hus og heim) for en onkel av seg som skulle reise bort en stund. Ole skulle også passe kreaturene til onkelen mens denne var bortreist. Dette var om høsten, det var mørkt, og Ole var helt alene der, – men det hadde han ikke sett på som noe problem.
Men om kvelden fikk han en slik ekkel følelse av uhygge, og Ole lette da etter en bibel eller en salmebok som han kunne lese litt i, men han fant ingen. Nei da var det ingenting han kunne gjøre med det, og han bestemte seg for å gå til sengs. Han gikk opp på loftet. Der skulle han sove på et stort rom som lå til med det samme man kom opp trappen.
Da Ole var kommet vel i seng, fikk han plutselig se en mann i oljeklær som sto i loftstrappen. Det tok en stund før mannen forsvant, og etter det så Ole ikke mer til han. Men Ole hadde fått sett nøye på han, og da han kom hjem igjen, fortalte han til tanten sin hva han hadde opplevd, og hvordan mannen så ut. Da visste hun med en gang hvem denne mannen som Ole hadde sett, var. Det var bestefaren hans, som hadde omkommet på havet.
Fra utgivelsen “Det er mer mellom himmel og jord”
