To brødre hadde bestemt seg for at de sammen skulle kjøpe en fiskebåt fra Helgeland. Mannen som de kjøpte båten fra, sa at de ikke måtte bli redde hvis de så en mann om bord på denne båten, – det var ikke noe ondt i ham, han var bare god.
Det skulle vise seg at de både skulle se og høre mye til denne mannen. En episoden med denne karen opplevde de en dag de var på fiske i Lofoten. Brødrene lå på havet med båten, sammen med flere andre båter, da de plutselig fikk høre at det begynte å stikke og ramle med kjettinger. Den ene av brødrene sa da at nå skulle de bare fortøye båten godt, for nå ble det “vær”. De gjorde så, og like etter ble det et forferdelig uvær. Brødrenes båt var en av få som ikke drev på land den dagen.
En morgen lå båten ved kai. Det var stille og kov, slik det nesten bestandig er før det blir uvær. Da fikk skipperen (en av brødrene) som sto i rorhuset, se denne mannen komme ut av egnerhuset med en bylt under armen. Mannen gikk bortover dekket, akkurat som om han hadde tenkt å gå på land. Men han gjorde ikke det, i stedet snudde han og gikk tilbake, inn i egnerhuset igjen. Den dagen ble det et forrykende uvær, det var flere båter som holdt på å forlise. Skipperen på denne båten sa etterpå, at hvis mannen hadde gått på land denne dagen, så hadde de ikke tatt båten ut. Så mye stolte de på de på ham og hans varsler.
En morgen de satt i byssa og drakk kaffe, hørte de at det begynte å ramle med bingfjølene i rommet. De trodde det var en av de andre karene som var begynte å arbeide, men da de gikk for å se etter var det ingen der. Den dagen fikk de så mye fisk at de nesten ikke skulle klare å komme seg til land.
Da denne båten ble så gammel at det var på tide at den skulle kondemneres, tok de noen planker fra den gamle båten for å ha i den nye, og så lå de to båtene side om side, helt til den gamle var sunket. Dette gjorde de for at den gode mannen skulle få tid til å gå om bord i den nye båten. Det sies også at denne båten var den som i alle år fisket best på Vengsøya. Det var ingen andre som slo den i fiske, og hendte det at denne båten kom til land uten fisk, så var det heller ingen andre båter som hadde fått noe.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
Illustrasjon Elisabeth Jakobsen
Ja, det er mer mellom himmel og jord…Det er helt klart!
Jeg blir bare så forundret over alle som ikke godtar det
Ja det kan man si. Jeg møter på en del som ikke tror, og når man spør, så har de fleste aldri hatt slike opplevelser, skjønner at det kan være vanskelig å tro når man aldri har opplevd.
Noen fornekter en åndeverden på grunn av religion, det er da jeg reagerer mest…
Ha en fin dag! 🙂