En kvinne forteller.
Rolf, søskenbarnet til pappa, bodde på en øy ute i havet. Som ung dro Rolf på fiske til Finnmarken. Og det var han som sto til rors denne aktuelle kvelden. Det var dårlig vær, sikten var elendig, men plutselig syntes Rolf at han så noe ute i havet. Det kunne lignet på et vrak. Men Rolf snudde ikke for å se, og etter dette ble han plaget med dødninger.
Det var spesielt i 22-tiden om kvelden at han var svært plaget. Da var det et forferdelig bråk med dunking i veggene. De andre karene sa at han måtte gå ut, men Rolf svarte at jo, det måtte han. Og når Rolf kom ut, sto det 6-7 menn og ventet på han.
En gang hadde de dratt han med seg helt ned til sjøen, slik at han drivende våt da han kom tilbake. Til slutt var Rolf så plaget med dette at han ba en onkel av seg til å hjelpe han å ta dette bort, slik at han fikk fred igjen.
Etterpå kunne onkelen fortelle at Rolf hadde hele det forliste mannskapet på seg, og grunnen til det var at han ikke hadde stoppet den gangen på Finnmarken da han trodde han hadde sett et vrak. Antakelig har det vært liv på dette vraket, noen som har ligget og klamret seg fast og ventet på at hjelpen skulle komme…
Fra min utgivelse ” Det er mer mellom himmel og jord”
