I ei bygd i Troms, på et bestemt sted på veien, har Karin og Ole sett en merkelig mann. Og det var noe veldig uhyggelig over denne mannen.
Torunn døde på en søndagskveld. Onsdagen før hun døde, gikk Karin etter veien, hun skulle på sykebesøk til Torunn.
Med ett fikk Karin høre at det kom noen gående etter henne, og det hørtes ut som om denne personen slepte noe etter seg. Karin tenkte at hun skulle vente til vedkommende kom opp på siden av henne før hun henvendte seg til ham eller henne. Men så måtte Karin gå forbi en lastebil som sto parkert på veikanten, og da hun hadde passert den, så kunne hun ikke lenger høre skritt bak seg. Hun snudde seg for å se etter, men det var ingen der.
Da hun vendte seg tilbake igjen for å gå videre, sto det en mann foran henne på veien. “Er det her du står?” sa Karin til han. Da så hun plutselig at ansiktet til denne mannen lyste i en slags oransje farge. Karin ble så redd at hun snudde å dro hjem det snareste hun kunne.
Senere fikk hun noen til å følge seg på sykebesøk til Torunn, for å gå alene, nei det torde hun ikke gjøre.
Her er en historie til om denne merkelige mannen.
En kveld hadde Ole vært å sett en film hjemme hos en kamerat. Det var blitt sent på natten da de endelig brøt opp, klokken var rundt 03 da Ole endelig pjusket seg hjemover.
Da Ole kom frem til brukaret (litt innenfor der Karin så denne mannen), fikk han øye på en person som sto der. Ole tenkte at det sikkert var noen som hadde vært på karnevalet som var blitt holdt samme kvelden litt lenger inne i bygda, men han følte seg nok ikke helt trygg på det. Uansett var han jo nødt til å gå forbi denne personen som sto der, hvis han skulle komme seg hjem.
Idet Ole passerte personen, som var en mann, fikk han se dette ansiktet som lyste så rart, og han følte et iskaldt gufs fra vesenet. Ole ble så redd at han sprang hjem det snareste bena kunne bære han, og han var så redd at han ba om å få sove inne hos moren sin den natten.
“Alle kan si at jeg lyver, men jeg vet selv hva jeg opplevde” sier han.
Illustrasjon Elisabeth Jakobsen
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
