Knut forteller.
I et bedriftsbygg i området hadde det i lang tid blitt festet en del vel mye. De som brukte bygget til dette, hadde lenge blitt advart mot all denne festingen, på grunn av at det ble så mye renning opp og ned trappene i det treetasjes huset. Men det var ingen som tok disse advarslene på alvor, og en kveld gikk det som det måtte gå, – en av festdeltakerne falt ned fra tredje etasje og slo seg i hjel. Fra da av ble det slutt på festingen. beboerne hadde fått seg en lærepenge som sved.
Det gikk flere år, og så hendte det seg slik at det var kommet nye folk til i bygget. Dette var også folk som ikke gikk unna for en god fest, og så startet det på igjen på samme viset som før.
Etter en slik festkveld, da alle hadde gått til ro, skjedde det noe merkelig. En av dem som hadde deltatt på festen, ble vekket av at det sto en mann ved siden av sengen og så på han. Denne festdeltakeren var vanligvis så tung å få våken, at de de andre måtte reise han i sengen når han skulle opp på morgenen. Men nå våknet han med det samme, og kom stormende inn på rommet til en annen i huset, der han oppskaket fortalte hva han hadde opplevd. Og mens han var der inne hos denne kvinnen, så kom alle de andre som var i huset, i tur og orden inn på rommet, og de fortalte alle sammen om den samme opplevelsen med denne mannen som de var blitt vekket av.
Senere fant de ut om mannen som hadde falt ned og slått seg i hjel i dette bygget, og da alle som hadde sett han, kunne fortelle det samme om klærne som han hadde hatt på seg (det var noen spesielle klær han hadde på seg den kvelden han døde) så skjønte de at det var han som hadde kommet tilbake fra den andre siden for å advare mot all denne festingen, som kunne ende med nok et tragisk dødsfall.
De syntes det var litt rart at denne kvinnen ikke hadde sett mannen, men da de tenkte seg om, så hadde hun aldri vært noen deltaker i denne festingen. Hun hadde heller vært den som ba de andre om å ta det med ro, uten hell.
Fra boken “Det er mer mellom himmel og jord”
