Denne historien kommer fra TJ i Østfold.
Tenkte jeg skulle fortelle dere en historie fra min arbeidsplass. Jeg jobber på et hotell som er bygget på slutten av 1800-tallet.
En dag fikk vi et gammelt ektepar fra Sverige som gjester, og damen hadde noe interessant å fortelle. Denne damen var vel ca. 80 år, og hun fortalte at faren hennes var fra denne byen, og som ung hadde han jobbet som hjelpegutt på hotellet. Og det som nå følger, hadde han fortalt til sin datter da hun var jentunge.
Da hotellet åpnet, så var det eneste hotell i byen, ja det var faktisk eneste hotell i ganske mange mils omkrets. Så det falt ganske naturlig at alle som var i området, og som trengte et sted å sove, tok inn her. De som ikke kunne betale for seg, jobbet for kost og losji.
Akkurat det var tilfellet for en ung pike som hadde rømt hjemmefra og endt opp her. Hun jobbet som stuepike, og da hun hadde jobbet på hotellet i et par år, så fikk hotellet en rik familie som gjester. Det sies at de var av direkte kongelig slekt, og de ble behandlet deretter.
I denne familien så var det en ung mann, bare 4-5 år eldre enn stuepiken. Disse to unge menneskene falt for hverandre, men på grunn av klasseforskjellen kunne de ikke vise sin kjærlighet åpenlyst. Men i det skjulte fortsatte de å møtes, og hvert år leide han et rom på dette hotellet, og dit kom hun til han om natten.
Så ett år, dukket aldri mannen opp til avtalt tid, og stuepiken ventet og ventet. Ikke kunne hun spørre ledelsen om de visste noe, for det ville vekke mistanke. Ulykkelig ventet hun i flere uker, og ble syk av lengsel og uvitenhet om hva som hadde skjedd. Det viste seg at den unge mannen hadde forulykket og omkommet bare tre hus nedenfor der hans elskede hadde ventet.
Etter alt dette blir alt litt mer usikkert; noen sier at stuepiken tok sitt eget liv for å være sammen med sin elskede, noen sier hun levde, giftet seg og døde gammel, men fortsatt i sorg etter sin første elskede. Uansett hva, er hun fortsatt igjen på hotellet og venter.
En annen historie fra hotellet er denne:
For ca. 20 år siden var dette hotellet brukt som sykehjem for eldre mennesker. Og på den tiden fikk beboerne lov å ha med seg kjæledyrene sine, bare de ikke var til bry for andre. Blant annet var det en mann med sin hund (collie tror jeg) som bodde her de tre siste årene av sitt liv.
En dag ulte denne hunden så forskrekkelig fra rommet til mannen at det ble til en plage for de ansatte, og de gikk opp for å kaste den ut. Da fant de mannen død.
Etter at alle arrangement var gjort med familien til mannen, så flyttet hunden til mannens sønn. Men hunden stakk av fra sitt nye hjem hele tiden, og hver gang kom den tilbake til hotellet. Til slutt ble sønnen lei dette, og lurte på om ikke hunden bare kunne få lov til å fortsette å bo på hotellet. Og det fikk den. De andre var jo vant med den, og ikke minst kjente de den godt.
Etter at hunden hadde flyttet “hjem” igjen, som den alltid utenfor døren til det rommet dens første eier hadde bodd, selv om det bodde en annen der nå.
Vel, hvor lenge denne hunden levde, det vet jeg ikke, men det sies at selv etter dens død så kunne man se den sove utenfor rommet som dens første eier bodde i…
Og det som er litt stilig, er at vi har bilde av denne hunden, det henger i resepsjonen her. Og jeg visste ingenting om det før denne damen fortalte meg om dette. Det er litt artig og spesielt å jobbe på et sted der det sies at det spøker, men vet ikke om jeg tror 100% på alt da. Disse to historiene skrev jeg på et forum på nettet som handler om paranormale fenomener, og ikke lenge etter at jeg skrev dem, så hadde jeg min første nattevakt alene på dette hotellet.
Og her kommer TJs egen opplevelse fra dette hotellet.
Jeg har jo skrevet de historier som jeg har hørt fra min arbeidsplass, og jeg vet ikke helt om jeg trodde på dem, – de blir så typisk slik spøkelseshistorier er. Men ingen røyk uten ild er det noe som heter. For nå har jeg hatt min første nattevakt alene her på hotellet.
Vi hadde bare to gjester i hus, det hadde vært en stille dag, og jeg forventet meg en stille natt. Jeg satt i tv-stuen ved resepsjonen og så på en film. Klokken var ca. halv to på natten da jeg plutselig så noe ved trappen, som jeg hadde direkte utsikt til fra tv-stuen der jeg var. Men dette var ingen person, så jeg reiste meg for å se bedre. Vi har hatt duer som har fløyet inn gjennom vinduet før, så jeg trodde det kunne være det. Men der i trappen var det en hund! En golden retriever for å være eksakt, (jeg har hatt GR da jeg var barn).
Jeg stusset litt, men tenkte overhodet ikke på de historiene som jeg var blitt fortalt bare en uke i forveien, jeg prøvde bare å huske om bakdøren var åpen eller ikke. Så jeg kikket rundt trappen for å se etter, men døren var lukket. Jeg så tilbake på hunden, og den snudde seg og gikk stille opp trappene.
Ingenting ved dette var skummelt, det var en virkelig hund, den var ikke halvt gjennomsiktig eller glødende, det var ingenting som var rart med denne hunden. Jeg håpet bare at det ikke var aggressiv, og at den ikke kom til å gjøre fra seg der inne, og så tenkte jeg på all den kjeften jeg kunne komme til å få dersom jeg ikke fikk denne hunden ut.
Jeg fulgte etter hunden opp trappene, og hadde øynene mine på den hele tiden, samtidig som jeg lokket på den. Den snudde seg aldri, gikk bare opp en etasje og inn i gangen der alle rommene er. Der var lyset av, og jeg ville ikke sette det på, for det var i den etasjen gjestene lå. Men nødskiltet lyste, så det var ikke helt mørkt, og det var ingen problem å se hunden der.
Jeg stoppet opp for å se hva hunden nå kom til å gjøre, for gangen ender i en vegg, så jeg visste at for å komme seg ut så måtte hunden forbi meg igjen. Men hunden gikk bare rolig et par rom bortover før den stille la seg ned på gulvet foran en dør, for å sove. Jeg gikk forsiktig bort til den mens jeg lokket på den så stille jeg kunne for ikke å vekke gjestene. Hunden så på meg, så reiste den seg opp, og gikk gjennom døren den hadde ligget foran. Det var bare det at døren var stengt… Hunden hadde gått gjennom en stengt dør! Jeg bråstoppet og holdt å å skrike høyt. Jeg var helt uforberedt på dette, – jeg trodde virkelig at dette var en virkelig hund, og dette synet med hunden som gikk rett gjennom en lukket dør tok meg helt på sengen, og plutselig ble jeg livredd. Og det er jeg fortsatt, tør ikke være alene på jobben noen steder lenger. Dette må ha vært den hunden som den gamle damen fortalte om. Men ikke var det noen collie, og ikke var det hunden som vi hadde bilde av i resepsjonen. Men jeg er helt sikker på hva jeg så. Jeg var ikke trøtt, og jeg var ikke i halvsøvne. Jeg sverger på min sjel at dette er 100% sant.
Fra min utgivelse “Det er mer mellom himmel og jord”
Illustrasjon Elisabeth Jakobsen